Konkursrett

Hovedvilkåret er at skyldneren er insolvent, jf. konkursloven § 60. For at skyldneren skal anses insolvent må to vilkår være oppfylt: 1) Skyldneren må være ute av stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (betalingsudyktig), og 2) Skylderens forpliktelser må overstige verdien av eiendelene og inntektene (underbalanse). Betalingsudyktigheten må ikke være forbigående.

Konkurs kan begjæres av en fordringshaver (kreditor) eller av skyldneren selv (oppbud), jf. konkursloven § 60. En kreditor som har betryggende pant i skyldnerens eiendeler, kan ikke begjære konkurs, jf. konkursloven § 64.

Ved konkursåpningen mister skyldneren rådigheten over de eiendelene som inngår i konkursbeslaget, jf. konkursloven § 100. Bostyrer tar over rådigheten på vegne av kreditorfellesskapet. Konkursboet kan ta beslag i alle formuesgoder som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan omgjøres i penger, jf. dekningsloven § 2-2.

Stansingsretten gir en leverandør rett til å hindre at hans ytelse blir overlevert til skyldneren eller dennes konkursbo når skyldneren mangler midler til å oppfylle sin del av avtalen, jf. dekningsloven § 7-2. Stansingsretten er i behold så lenge ytelsen ikke er "overgitt" til skyldneren.

Omstøtelse betyr at disposisjoner foretatt før konkursåpningen tilsidesettes eller omgjøres, slik at verdier tilbakeføres til boet. Formålet er å beskytte kreditorfellesskapet mot kreditorskadelige disposisjoner foretatt kort tid før konkurs. Omstøtelsesreglene finnes i dekningsloven kapittel 5 og omfatter både objektive regler (§§ 5-2 til 5-8) og den subjektive regelen (§ 5-9).

Ved objektiv omstøtelse (§§ 5-2 til 5-8) trenger ikke boet å bevise at mottakeren var i ond tro - det er disposisjonens art og tidspunkt som er avgjørende. Fristene er korte (typisk 3 måneder til 2 år). Ved subjektiv omstøtelse (§ 5-9) må boet bevise at disposisjonen var utilbørlig og at mottakeren kjente eller burde kjent til skyldnerens økonomiske problemer. Til gjengjeld er fristen lengre (10 år) og virkningen strengere (erstatning for tap vs. berikelse).

Ja, boet har som hovedregel rett til å tre inn i skyldnerens gjensidig tyngende avtaler, jf. dekningsloven § 7-3. Det er likevel flere unntak, blant annet hvis avtalens art hindrer det (f.eks. kredittavtaler), hvis medkontrahenten har hevingsrett, eller hvis insolvensen er opphørsgrunn etter avtalens art. Boet må også stille sikkerhet for sin oppfyllelse hvis medkontrahenten krever det.

For personlig skyldner vil restgjelden bestå etter konkursen, jf. dekningsloven § 6-6. Skyldneren har fortsatt ansvar for den delen av gjelden som ikke dekkes av den utbetalte dividenden. For aksjeselskaper vil selskapet normalt opphøre å eksistere etter konkursbehandlingen, og restgjelden bortfaller.

Fordringer dekkes i en bestemt prioritetsrekkefølge i konkurs, jf. dekningsloven kapittel 9. Først dekkes massefordringer (§ 9-2), deretter prioriterte fordringer av første klasse (§ 9-3) som omfatter blant annet lønn og feriepenger, så fordringer av annen klasse (§ 9-4) som omfatter skattekrav, deretter alminnelige konkursfordringer (§ 9-6), og til slutt etterprioriterte fordringer (§ 9-7).

Konkurskarantene betyr at en person for en periode på to år fratas retten til å stifte nye selskaper eller være styremedlem eller daglig leder i selskaper, jf. konkursloven § 142. Karantene kan ilegges hvis personen med skjellig grunn mistenkes for straffbare handlinger i forbindelse med konkursen, eller på grunn av uforsvarlig forretningsførsel må anses uskikket til å stifte eller lede selskaper. Formålet er å hindre såkalte konkursgjengangere.