Innsikt
Bloggen

Foreldelse i strafferetten innebærer at straffansvar bortfaller etter en bestemt tid. Det finnes tre former: foreldelse av den private påtalerett, foreldelse av adgangen til å reise straffesak, og foreldelse av adgangen til å fullbyrde idømt straff. Foreldelsesfrister for straffesaker varierer fra 2 til 25 år avhengig av strafferammen, mens idømt straff foreldes etter 5 til 30 år. Foreldelsen avbrytes når den mistenkte får status som siktet. Instituttet er begrunnet i sviktende bevis over tid, avtagende behov for straff, og økende hensyn til den tidligere lovbryters rehabilitering.

Påtalereglene i norsk strafferett bestemmer hvem som kan igangsette straffeforfølgning og under hvilke betingelser. Hovedregelen er ubetinget offentlig påtale, men fornærmedes begjæring kan være nødvendig ved visse lovbrudd. Påtalereglene deles i tre kategorier: ubetinget offentlig påtale, betinget offentlig påtale (som enten krever fornærmedes begjæring, almene hensyn, eller begge deler), og utelukkende privat påtale (som ikke lenger finnes i straffeloven). Fornærmedes påtalebegjæring kan tilbakekalles før tiltale er reist, og den private påtalerett foreldes etter seks måneder fra fornærmede fikk kunnskap om lovbruddet og gjerningspersonen.

Inndragning er en strafferettslig reaksjon som gir hjemmel for å frata en person penger eller gjenstander i tilknytning til et lovbrudd. Etter revisjonen i 1973 regnes inndragning aldri som straff, men kan ha både pønale og forebyggende formål. Hovedformene er inndragning av utbytte (§34), utvidet inndragning (§34a), inndragning av gjenstander med tilknytning til lovbrudd (§35) og inndragning av farlige gjenstander (§37b). Utbytteinndragning er i utgangspunktet obligatorisk, de øvrige formene fakultative. Inndragning skjer til fordel for statskassen, men kan også brukes til dekning av fornærmedes erstatningskrav.

Forvaring er en særreaksjon i norsk strafferett som kan idømmes tilregnelige lovbrytere når ordinær fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig for å verne samfunnet. Reaksjonen anvendes ved alvorlige volds-, seksual- og frihetsberøvelsesforbrytelser der det er nærliggende fare for gjentakelse. Forvaringsdommen fastsetter en tidsramme (vanligvis inntil 15 år) og ofte en minstetid, men kan forlenges ved fortsatt farlighet. For utilregnelige lovbrytere finnes særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Disse tidsubestemte reaksjonene erstattet det tidligere sikringsinstituttet og ivaretar samfunnsvernet mot særlig farlige lovbrytere.