Visumregler for innreise til Norge og Schengenområdet

Et visum fungerer som en forhåndskontroll for innreise til Norge og resten av Schengenområdet. Utlendingsloven § 9 etablerer hovedregelen om at utlendinger må ha visum for å kunne reise inn i Norge, men med flere viktige unntak. Visumet gir likevel ingen absolutt garanti for innreise, da en ny kontroll gjennomføres når grensen passeres.

Schengensamarbeidet: Grunnlaget for felles visumpolitikk

Norge har siden 25. mars 2001 deltatt i Schengensamarbeidet sammen med Island, Sveits, Liechtenstein og EU-medlemslandene (med unntak av Storbritannia og Irland). Samarbeidet har som formål å sikre fri bevegelse mellom deltakerlandene ved å fjerne personkontroll på de indre grensene.

For å kompensere for risikoen dette medfører, har Schengenlandene etablert:

• Felles regelverk for kontroll av de ytre grensene

• Et harmonisert visumregelverk

• Utvidet politisamarbeid

Schengenområdets yttergrense består av land- og sjøgrensene mot tredjeland, samt flyplasser med flyvninger fra land utenfor Schengenområdet. I Norge foregår grensekontroll på grensen til Russland, på flyplasser og i havner.

Visumplikt og visumfrihet

Unntakene fra visumplikten er regulert i utlendingsforskriften § 3-1. De største gruppene som kan reise inn uten visum er omfattet av bilaterale avtaler om gjensidig visumfrihet, primært basert på nasjonalitet.

EU-forordning nr. 539/2001 (med endringsforordninger) fastsetter hvilke land som er henholdsvis visumpliktige og visumfrie for hele Schengenområdet, og Norge følger samme liste.

Visumlettelsesavtaler, som Norge har inngått med flere land, regulerer forenklede søknadsprosedyrer, gebyrfritak og mer lempelige vilkår for skjønnsutøvelsen ved behandling av visumsøknader.

De tre hovedkategoriene visum

1. Schengenvisum (utlendingsloven § 10)

Dette er standardvisumet for korttidsopphold på inntil 90 dager i en 180-dagersperiode. For å få Schengenvisum må følgende vilkår oppfylles:

• Gyldig, godkjent reisedokument

• Sannsynliggjøring av det planlagte formålet med oppholdet

• Tilstrekkelige midler til livsopphold og hjemreise

• Ikke være innmeldt i SIS (Schengen Information System) med innreisenekt

• Ikke utgjøre en trussel mot offentlig orden, indre sikkerhet, folkehelse eller internasjonale forbindelser

Selv når disse grunnvilkårene er oppfylt, kan visum likevel nektes basert på en skjønnsmessig vurdering av tre hovedhensyn:

• Utenrikspolitiske hensyn

• Grunnleggende nasjonale interesser

• Innvandringsregulerende hensyn

Vurderingen av innvandringsregulerende hensyn innebærer en avveining mellom søkerens behov for innreise på den ene siden, og sannsynligheten for at søkeren vil forlate Schengenområdet når visumperioden utløper på den andre siden.

Faktorer som vurderes inkluderer:

• Søkerens tilknytning til hjemlandet (jobb, bolig, familie)

• Generelle forhold i hjemlandet (politisk situasjon, levekår)

• Tidligere reisehistorikk

• Formålet med besøket

2. Nasjonalt visum av humanitære grunner (utlendingsloven § 11)

Dette visumet gir kun adgang til norsk territorium, ikke resten av Schengenområdet. Det kan utstedes når et ordinært Schengenvisum ikke kan gis, men når det er nødvendig av:

• Humanitære grunner

• Nasjonale hensyn

• Internasjonale forpliktelser

Innehaveren må reise direkte til Norge fra et land utenfor Schengenområdet, og tilsvarende ved utreise. Denne visumtypen utstedes i begrenset omfang, og beslutningskompetansen ligger hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

3. Innreisevisum (utlendingsloven § 12)

Dette visumet er beregnet for personer som har til hensikt å oppholde seg i Norge utover 90 dager. Det utstedes i tre situasjoner:

• Når en visumpliktig person har fått innvilget oppholdstillatelse

• Når en person har søkt om oppholdstillatelse og vil reise inn mens søknaden behandles

• Når en person har rett til å søke om oppholdstillatelse etter innreise

I motsetning til det nasjonale visumet under § 11, gir innreisevisumet rett til transitt gjennom andre Schengenland.

Skjønnsvurderingen i visumsaker

Når grunnvilkårene for Schengenvisum er oppfylt, kommer skjønnsvurderingen inn. Den mest sentrale vurderingen er knyttet til innvandringsregulerende hensyn – særlig om søkeren kan forventes å returnere til hjemlandet når visumperioden utløper.

I denne vurderingen veies to hovedhensyn mot hverandre:

1. Returforutsetningen: Styrken på søkerens tilknytning til hjemlandet

2. Behovet for innreise: Hvor viktig besøket i Norge er for søkeren

Momenter som vurderes under returforutsetningen inkluderer:

• Boligsituasjon

• Arbeid eller studier

• Familieansvar

• Generelle forhold i hjemlandet

• Tidligere reisehistorikk til Schengenområdet

Momenter relatert til behovet for innreise kan inkludere:

• Familiebesøk, særlig nære slektninger

• Velferdshensyn, som sykdom eller dødsfall i familie

• Næringslivshensyn

• Kulturutveksling eller utdanningsformål

I utlendingsloven § 10 tredje ledd presiseres at barns behov for kontakt med foreldrene skal tillegges særlig vekt i denne avveiningen.

Visa Information System (VIS)

For å effektivisere visumbehandlingen og styrke grensekontrollen har Schengenlandene etablert VIS-databasen, hvor informasjon om visumsøkere lagres. Som del av søknadsprosessen må søkere avgi biometriske data i form av fingeravtrykk og digitalt bilde, som lagres i inntil fem år.

VIS tjener flere formål:

• Bedre gjennomføring av felles visumpolitikk

• Lettere utveksling av opplysninger mellom Schengenlandene

• Forenklet identifikasjon av utlendinger

• Støtte for anvendelsen av Dublin-forordningen

Vedtaksmyndighet

Utlendingsdirektoratet (UDI) har formelt hovedansvaret for å avgjøre visumsøknader, men denne myndigheten er i stor grad delegert til norske utenriksstasjoner. Den reelle hovedregelen er at søknader avgjøres ved utenriksstasjonene.

Norge deltar også i et representasjonssamarbeid med andre Schengenland, hvor landene representerer hverandre ved å motta og behandle visumsøknader. Dette er spesielt viktig på steder hvor Norge ikke har utenriksstasjon.

Myndighet til å avgjøre søknad om nasjonalt visum etter § 11 er forbeholdt UDI, hovedsakelig fordi slike visum utgjør et unntak fra prinsippet om fri bevegelse innen Schengenområdet.

Visumets varighet og fleksibilitet

Et Schengenvisum utstedes for en bestemt gyldighetsperiode og for et bestemt antall innreiser, tilpasset formålet med besøket. Visumet kan i utgangspunktet ikke endres etter utstedelse, men ved uforutsette forhold kan varigheten forlenges eller det kan gis en ny innreise.

Ved spesielle behov kan det utstedes flerreisevisum som gir rett til flere innreiser innenfor en periode på 12 måneder, og i enkelte tilfeller opp til fem år.

Nødvisum i ekstraordinære situasjoner

I spesielle tilfeller hvor en visumpliktig utlending ankommer grensen uten visum, kan det under visse betingelser utstedes nødvisum. Dette forutsetter at de alminnelige vilkårene for visum er oppfylt, og at uforutsette og tvingende grunner taler for det.

Visum som innvandringsregulerende virkemiddel

Visuminstituttet fungerer som et sentralt innvandringsregulerende virkemiddel. Det innebærer en tydelig forskjellsbehandling mellom ulike nasjonaliteter og grupper, basert på en vurdering av utvandringspotensialet fra ulike land og regioner.

Et viktig unntak fra denne reguleringsmekanismen er asylsøkere og flyktninger, som i henhold til flyktningkonvensjonen skal tillates innreise ved grensen uavhengig av nasjonalitet. Dette prinsippet er nedfelt i utlendingsloven § 9 første ledd annet punktum.