Regler for fornyelse av oppholdstillatelse i Norge – Utlendingsloven

Når en utlending har fått oppholdstillatelse i Norge, oppstår spørsmålet om hva som skjer når denne tillatelsen nærmer seg utløp. Utgangspunktet i norsk utlendingsrett er at en utlending har rett til å få fornyet sin oppholdstillatelse dersom det opprinnelige grunnlaget for tillatelsen fortsatt er til stede. I denne artikkelen gjennomgår vi reglene for fornyelse av oppholdstillatelse, som er regulert i utlendingsloven § 61 og utlendingsforskriften §§ 10-20 til 10-27.

Begrensninger i adgangen til å fornye en tillatelse

Selv om hovedregelen er at oppholdstillatelser kan fornyes, finnes det flere typer tillatelser som er tidsbegrensede og derfor ikke kan fornyes. Dette gjelder blant annet:

• Tidsbegrensede tillatelser: Eksempler på dette er oppholdstillatelse for foreldre som besøker barn i Norge (inntil ni måneder) etter utlendingsloven § 47, eller oppholdstillatelse for utlendinger mellom 16 og 18 år som mangler omsorgspersoner i hjemlandet etter utlendingsforskriften § 8-8.

• Overgangstillatelser: Noen tillatelser er ikke fornybare, men er ment å gi grunnlag for søknad om andre typer tillatelser. Dette gjelder for eksempel tillatelse for å inngå ekteskap i Norge (utlendingsloven § 48) eller tillatelse til nyutdannede eller forskere som skal søke opphold som faglærte (utlendingsforskriften § 6-29). Dersom forutsetningen for den opprinnelige tillatelsen ikke er oppfylt når tillatelsen utløper, må vedkommende forlate landet.

• Tillatelser med definert tidsramme: I utlendingsforskriften finnes flere bestemmelser hvor oppholdstillatelser kan gis "til sammen" eller "inntil" en viss periode. Disse kan ikke fornyes utover den maksimale tidsrammen. Eksempler på slike tillatelser er:

  • Oppholdstillatelse til sesongarbeidere (§ 6-3)

  • Oppholdstillatelse for ufaglærte russiske borgere (§ 6-4)

  • Oppholdstillatelse til musikere, artister og kulturarbeidere (§ 6-22)

  • Oppholdstillatelse for medarbeidere i ideelle, religiøse og humanitære organisasjoner (§ 6-23)

  • Oppholdstillatelse til au pair (§ 6-25)

  • Oppholdstillatelse for å motta medisinsk behandling (§ 6-28)

Tillatelser som kan gis "inntil" en viss periode medfører ofte en karensperiode, noe som betyr at søkeren må oppholde seg utenfor Norge i en bestemt periode før en ny tillatelse kan gis på samme grunnlag.

Nektelse av fornyelse ved opphørt beskyttelsesbehov eller tilbakekall

Oppholdstillatelser som er gitt på bakgrunn av beskyttelsesbehov skal etter utlendingsloven § 61 annet ledd fornyes med mindre det er grunnlag for å tilbakekalle tillatelsen etter §§ 37 eller 63.

Utlendingsloven § 37 første ledd gir hjemmel til å tilbakekalle tillatelser dersom beskyttelsesbehovet ikke lenger er til stede. Tradisjonelt har Norge sjelden praktisert tilbakekall på dette grunnlaget, men dette ble endret i 2016. Etter de høye ankomsttallene for asylsøkere i 2015 ga Justis- og beredskapsdepartementet en instruks om at tillatelser skal tilbakekalles dersom det er trygt for utlendingen å returnere til hjemlandet eller det landet hvor vedkommende hadde sin bopel.

Denne instruksen gjelder kun personer som har fått opphold etter utlendingsloven § 28 (flyktningstatus). Personer med kollektiv beskyttelse (§ 34), overføringsflyktninger (§ 35) eller opphold på humanitært grunnlag (§ 38) omfattes ikke av instruksen.

For personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag (§ 38) er det ikke vanlig å nekte fornyelse selv om det på fornyelsestidspunktet ikke lenger foreligger sterke menneskelige hensyn, med mindre det er gitt begrensninger ved førstegangstillatelsen.

Utlendingsloven § 63 gir også hjemmel for å tilbakekalle en tillatelse dersom den er gitt på uriktig grunnlag, eller fordi utlendingen er utvist fra et annet Schengen-land.

Hvis kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34 opphører, må det vurderes om utlendingen på individuelt grunnlag har et beskyttelsesbehov eller om det foreligger sterke menneskelige hensyn. Utlendingen vil derfor ikke nødvendigvis miste retten til opphold i Norge selv om en tillatelse etter § 34 ikke fornyes.

Unntak fra krav om at opprinnelig oppholdsgrunnlag skal bestå

Selv om hovedregelen er at grunnlaget for den opprinnelige oppholdstillatelsen skal være til stede ved fornyelse, finnes det unntak der dette ville være urimelig:

• Aldersbetingede tillatelser: En utlending som har fått oppholdstillatelse i familiegjenforeningsøyemed med grunnlag i at han eller referansepersonen er under 18 eller 21 år, vil få fornyet sin tillatelse selv om de på fornyelsestidspunktet overskrider disse aldersgrensene, jf. utlendingsloven § 61 tredje ledd.

• Arbeidstillatelser: Arbeidstakere med opphold etter utlendingslovens kapittel 3 trenger ikke oppfylle de opprinnelige vilkårene ved søknad om fornyelse, jf. § 61 fjerde ledd. For å få slik tillatelse er det et vilkår at søkeren omfattes av en arbeidskvote, eller at det ikke finnes arbeidskraft i Norge eller EØS som kan fylle stillingen. Ved fornyelse er det ikke krav om at disse vilkårene fortsatt er oppfylt.

Dette unntaket er rimelig av flere grunner: Det gjør Norge mer attraktivt for høyt kvalifiserte arbeidstakere, og det skaper forutsigbarhet for både arbeidsgiver og arbeidstaker omkring arbeidsforholdets varighet.

Adgang til å gi tillatelser som ikke kan fornyes

I noen tilfeller kan myndighetene gi oppholdstillatelser med den eksplisitte begrensning at de ikke kan fornyes:

• Oppholdstillatelse på humanitært grunnlag: For tillatelser som gis på grunnlag av sterke menneskelige hensyn (utlendingsloven § 38) kan det fastsettes at tillatelsen ikke kan fornyes. Dette kan være aktuelt hvis sikkerhetssituasjonen i et land er ustabil, men med gode utsikter for forbedring, eller hvis utlendingen har helseproblemer som krever behandling, men hvor tilstanden forventes å bli bedre.

• Familieinnvandring på særlige grunnlag: Det er også mulig å gi ikke-fornybare tillatelser i familieinnvandringstilfeller basert på sterke menneskelige hensyn (utlendingsloven § 49, jf. utlendingsforskriften § 9-7 annet ledd). Slike tillatelser har blant annet blitt gitt der søkeren ikke har dokumentert sin identitet, men hvor det antas at identiteten vil kunne dokumenteres ved en ny søknad. Dette er særlig aktuelt når hensynet til barn tilsier at tillatelse bør gis til tross for manglende identitetsdokumentasjon.

I helt spesielle tilfeller har også slike ikke-fornybare tillatelser blitt gitt der referansepersonen har hatt et klart, men kortvarig behov for omsorg fra et familiemedlem.

Søkerens rettigheter ved søknad om fornyelse

Når en utlending søker om fornyelse av oppholdstillatelse, har vedkommende visse rettigheter i søknadsperioden:

• Opphold på samme vilkår: Ved søknad om fornyelse kan utlendingen gis opphold på samme vilkår i søknadsperioden, jf. utlendingsloven § 61 sjette ledd første punktum. Hvis søknaden fremmes senest én måned før den gjeldende tillatelsen utløper, har utlendingen rett til slikt opphold.

• For sent innsendte søknader: Dersom søknaden sendes inn senere enn én måned før utløp, skal det i vurderingen av om utlendingen skal gis opphold på samme vilkår i søknadsperioden legges vekt på om det er sannsynlig at tillatelsen vil bli fornyet og om tillatelsen gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 10-25.

• Innreisevisum: Hvis søknaden er sendt inn innen fristen, kan utlendingen også få innreisevisum som muliggjør reiser inn og ut av Norge mens søknaden behandles, jf. utlendingsforskriften § 3-13 sjette ledd.

Disse bestemmelsene sikrer at utlendinger med lovlig opphold i Norge kan opprettholde sine rettigheter og sin mobilitet mens myndighetene behandler søknaden om fornyelse.