Vedtekter og aksjeeieravtaler – Sentrale styringsverktøy i selskapsretten

I selskapsretten finnes det flere rettslige instrumenter som regulerer et selskaps virksomhet og deltakerens rettigheter og plikter. Mens lovgivningen gir generelle regler for alle selskaper av samme type, er vedtekter og aksjeeieravtaler selskapsspesifikke dokumenter som gir en mer detaljert regulering av det enkelte selskap. Denne artikkelen gir en grundig innføring i vedtektenes og aksjeeieravtalenes betydning og rettsvirkning, samt forholdet mellom disse to sentrale styringsverktøyene i selskapsretten.

Vedtekter som rettslig grunnlag

Vedtektenes rettslige karakter

Vedtektene omtales ofte som selskapets "grunnlov" og er det sentrale styringsdokumentet for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. De er bindende for selskapets organer og samtlige aksjeeiere – både de som var til stede da vedtektene ble vedtatt, og de som senere har ervervet aksjer i selskapet.

Vedtektene har både en kontraktsrettslig og en selskapsrettslig side. På den ene siden utgjør de et avtaleforhold mellom stifterne/aksjeeierne. På den andre siden konstituerer de selskapet som et selvstendig rettssubjekt og regulerer dermed også forholdet mellom deltakerne og selskapet som sådant, det vil i praksis si dets organer.

Forholdet til stiftelsesdokumentet

Det er viktig å skille mellom vedtektene og stiftelsesdokumentet. Aksjelovene foreskriver at stifterne av et aksjeselskap oppretter et stiftelsesdokument, som blant annet skal inneholde vedtektene (jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 2-1). Stiftelsesdokumentet er dermed mer omfattende enn vedtektene og inneholder ytterligere informasjon som er angitt i aksjeloven/allmennaksjeloven § 2-3.

Stifterne skal datere og signere stiftelsesdokumentet, og når alle stifterne har gjort dette, og aksjene er tegnet, anses selskapet som stiftet (jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 2-9).

Endring av vedtekter

En av de viktigste forskjellene mellom vedtekter og ordinære avtaler er måten de kan endres på. Vedtekter kan endres av generalforsamlingen med tilslutning fra minst to tredeler så vel av de avgitte stemmene som av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen (jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-18).

Dette kravet om kvalifisert flertall representerer en avveining mellom to hensyn:

1. Behovet for stabilitet og forutberegnelighet for aksjeeierne (som tilsier enstemmighet)

2. Behovet for fleksibilitet og mulighet for tilpasning over tid (som tilsier alminnelig flertall)

Offentlighet og rettsvirkning overfor tredjemann

Vedtektene skal registreres i Foretaksregisteret og er dermed offentlig tilgjengelige (jf. foretaksregisterloven § 3-1 nr. 1). Dette har betydning for vedtektenes rettsvirkning overfor tredjemenn. En tredjepart som handler med selskapet, anses å kjenne til innholdet i vedtektene, ettersom vedkommende kunne ha undersøkt i Foretaksregisteret (jf. foretaksregisterloven § 10-1).

Vedtektenes innhold

Vedtektene omfatter både obligatoriske emner (som loven krever at vedtektene inneholder) og valgfrie emner (som selskapet selv kan velge å regulere). Minstekravene til vedtektenes innhold er angitt i aksjeloven/allmennaksjeloven § 2-2.

Tolkning av vedtekter

Ved tolkning av vedtekter er utgangspunktet alminnelige prinsipper om avtaletolkning. Likevel legges det vanligvis enda mer vekt på ordlyden ved vedtektstolkning enn ved vanlig avtaletolkning. Dette skyldes at vedtektene får anvendelse overfor en ubestemt krets av personer – ikke bare stifterne, men alle som til enhver tid er aksjeeiere og potensielt også tredjemenn.

For vedtektstolkning gjelder derfor et objektivt tolkningsprinsipp, der man langt på vei ser bort fra enkeltaksjeeieres intensjoner, selskapspraksis mv. I aksjeselskaper med få eiere kan det likevel være naturlig å legge større vekt på hva partene mente da den aktuelle bestemmelsen ble tatt inn i vedtektene.

Andre momenter som kan få betydning ved vedtektstolkning inkluderer selskapsforholdets varighet, at selskapsforholdet typisk er et samarbeidsforhold der partene skylder hverandre lojalitet, andre reelle hensyn, samt omgåelsesprinsipper.

Selskapsavtalen i ansvarlige selskaper

Selskapsavtalens funksjon og karakter

I ansvarlige selskaper er deltakerne pliktige til å opprette en datert skriftlig selskapsavtale som skal undertegnes av samtlige deltakere (jf. selskapsloven § 2-3 første ledd første punktum).

Selskapsavtalen i et ansvarlig selskap har i hovedsak samme funksjon som stiftelsesdokumentet/vedtektene i et aksje- eller allmennaksjeselskap. Den blir ansett som selskapets "grunnlov" og er bindende for deltakerne, selskapet selv og tredjemenn.

Fra og med det tidspunktet selskapsavtalen er opprettet og undertegnet, regnes det ansvarlige selskapet for stiftet. På dette punkt er stillingen den samme som i aksjeselskap.

Forskjeller fra vedtekter i aksjeselskaper

Den viktigste forskjellen mellom en selskapsavtale i et ansvarlig selskap og vedtektene i et aksjeselskap gjelder endringsprosedyren. Dersom noe annet ikke er avtalt, kan en selskapsavtale ikke endres, med mindre samtlige deltakere har gitt sin tilslutning til det (jf. selskapsloven § 2-12 første ledd annet punktum).

Dette kravet om enstemmighet har sammenheng med at et ansvarlig selskap i stor grad er blitt ansett som et vanlig kontraktsforhold mellom partene, men også med det personlige og ubegrensede ansvaret som gjelder for selskapets gjeld.

Endringer i selskapsavtalen skal som hovedregel skje ved at samtlige deltakere gir sin skriftlige tilslutning (jf. selskapsloven § 2-3 første ledd annet punktum). Et praktisk unntak er at dersom endringene fremgår av protokollen fra selskapsmøtet, gjelder ikke kravet til undertegning.

Selskapsformålet

Formålets funksjon

En sentral del av vedtektene/selskapsavtalen er selskapsformålet. Selskapsdeltakerne plikter å avtale hvilken virksomhet selskapet skal drive, ved å innta en bestemmelse om selskapets formål i vedtektene/selskapsavtalen (jf. aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2, allmennaksjeloven § 2-2 første ledd nr. 4 og selskapsloven § 2-3 annet ledd bokstav c).

Formålsangivelsen fungerer primært som et direktiv overfor styret og det alminnelige generalforsamlingsflertallet ved at de beslutningene som treffes, må ligge innenfor rammene for formålet. På denne måten setter formålet en grense for styrets myndighet og det alminnelige flertallets myndighet på generalforsamlingen.

Tolkning av formålsbestemmelser

For å ta stilling til om en konkret disposisjon ligger innenfor formålet, må formålsbestemmelsen tolkes. Et praktisk tolkningsspørsmål er om virksomheten skal anses begrenset til det som er uttrykkelig angitt, eller om også likeartet virksomhet eller virksomhet som kan stå i forbindelse med den angitte, skal anses omfattet.

Utgangspunktet ved tolkningen er formålsbestemmelsens angivelse av formålet. Spørsmålet blir så hvilke handlinger som med rimelighet kan stå i sammenheng med utøvelsen av slik virksomhet som er angitt der. Mer presist må disposisjonen etter sin art stå i en rimelig forbindelse med den vedtektsbestemte virksomheten, og dens omfang må stå i rimelig forhold til denne virksomheten, jf. Rt-1932-739.

I praksis er det blitt vanlig å utforme selskapsformålet ganske vidt, gjerne med en oppregning av flere formål som avsluttes med en generell formulering om "annen lignende virksomhet". Siden formålsbestemmelser typisk er liberale i sin utforming, vil de vanligvis ikke utgjøre noen sterk begrensning for selskapsorganenes representasjon og legitimasjon utad.

Formålsstridige disposisjoner og tredjemann

For styrets og daglig leders myndighet til å binde selskapet overfor tredjemann reiser det seg særlige spørsmål dersom selskapsrepresentanten handler i strid med selskapsformålet. Spørsmålet må bedømmes med grunnlag i aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-33 (jf. selskapsloven § 2-22 annet ledd).

Ifølge disse reglene vil en formålsstridig disposisjon ikke kunne anfektes i relasjon til en medkontrahent i (aktsom) god tro. Selv om tredjemann via Foretaksregisteret anses å kjenne til det registrerte formålet, innebærer dette ikke at tredjemann skal anses for å ha kunnskap om at den enkelte handling eller avtale er formålsstridig.

Aksjeeieravtaler

Definisjon og karakteristikk

En aksjeeieravtale (aksjonæravtale) er en avtale mellom to eller flere aksjeeiere om utøvelsen av aksjeeierrettigheter i selskapet. I prinsippet kan aksjeeieravtaler regulere både forvaltningsrettigheter, disposisjonsrettigheter og økonomiske rettigheter, men de fleste aksjeeieravtaler gjelder utøvelsen av stemmerett på generalforsamlingen.

Det er grunnleggende at en aksjeeieravtale inngås mellom aksjeeierne; det er aksjeeierne og ikke selskapet (og dets organer) som blir forpliktet og berettiget etter aksjeeieravtalen. Selskapet blir dermed ikke part i aksjeeieravtalen. Det gjør heller ikke aksjeeiere som eventuelt ikke tiltrer avtalen som parter.

Aksjeeieravtalens binding

I prinsippet binder aksjeeieravtalen bare de aksjeeierne som er parter i den på det tidspunktet den inngås. Går aksjen over til ny eier, må avtalen normalt anses som uforpliktende overfor erververen. For at erververen skal være bundet av aksjeeieravtalen, kreves det et særskilt rettsgrunnlag, typisk at erververen selv tiltrer avtalen.

Partene kan avtale seg imellom – og gjøre det til et vilkår i aksjeeieravtalen – at en aksjeeier ikke har adgang til å selge aksjen, uten at det gjøres til en kjøper som samtidig gir sin tilslutning til aksjeeieravtalen. Dette kan være en effektiv måte å sikre at alle aksjeeiere til enhver tid er bundet av aksjeeieravtalen.

Det er imidlertid ikke adgang til å la vedtektene stille krav om at erververen tiltrer en aksjeeieravtale som vilkår for å kunne erverve aksjer i selskapet. En slik bestemmelse ville være i strid med prinsippet om aksjenes frie omsettelighet (jf. aksjeloven § 4-15 første ledd).

Forholdet til selskapet

Et spørsmål som ofte kommer opp, er om selskapet kan gjøres til part i aksjeeieravtalen. I utgangspunktet kan selskapet binde seg til aksjeeieravtalens bestemmelser, men adgangen begrenses av preseptoriske regler i aksjelovgivningen og av ulovfestet aksjerett.

Siden disse reglene normalt gjelder på lik linje for både selskapet og aksjeeierne, kan man normalt ikke gi avtalen en sterkere selskapsrettslig gjennomslagskraft ved å innta selskapet som part i den. For eksempel kan verken selskapet eller aksjeeiere ved avtale seg imellom binde den frie myndighetsutøvelsen i selskapets organer.

Motivasjon for aksjeeieravtaler

Det er flere grunner til at aksjeeierne velger å inngå aksjeeieravtaler som alternativ til eller supplement til vedtektsbestemmelser:

1. Manglende flertall for vedtektsendring: Det kan være vanskelig å oppnå to tredels flertall for å endre vedtektene, mens en aksjeeieravtale bare krever enighet mellom avtalepartene.

2. Ønske om diskresjon: Vedtekter registreres i Foretaksregisteret og er offentlige, mens aksjeeieravtaler kan holdes konfidensielle.

3. Regulering som ikke kan gjøres i vedtektene: Visse forhold kan etter loven ikke reguleres i vedtektene, men kan avtales mellom aksjeeierne i en aksjeeieravtale.

Aksjeeieravtalens gyldighet og forhold til preseptorisk rett

Hvorvidt en bestemmelse i aksjeeieravtalen kan stride mot preseptorisk selskapsrett, beror på en tolkning av den aktuelle lovbestemmelsen. Det er uklart hvor grensen mellom preseptoriske og deklaratoriske regler i aksjeselskapsretten går, fordi aksjeloven ikke inneholder noen generell regel om dens (u)fravikelighet.

Ofte vil det avgjørende være om bestemmelsen er ment å verne om noen som ikke er part i avtalen – tredjemann. I så fall vil regelen lett bli oppfattet som preseptorisk, med den følge at det ikke er adgang til å avtale seg bort fra den i en aksjeeieravtale.

Mislighold av aksjeeieravtaler

Brudd på aksjeeieravtaler sanksjoneres av alminnelige kontraktsrettslige misligholdsregler:

1. Naturaloppfyllelse: Avtalen kan i prinsippet kreves oppfylt in natura, men dette kan gi et begrenset vern ved f.eks. stemmerettsavtaler når generalforsamlingen allerede er avholdt.

2. Erstatning: Ved mislighold av aksjeeieravtaler kan det kreves erstatning, men ved brudd på stemmerettsavtaler kan det være vanskelig å bevise et økonomisk tap.

3. Heving: Vesentlig mislighold kan gi grunnlag for heving, men dette kan være problematisk ved aksjeeieravtaler fordi partene fortsatt vil være aksjeeiere i samme selskap, men nå uten en aksjeeieravtale som regulerer forholdet dem imellom.

Det som er særlig viktig å merke seg, er at mislighold av aksjeeieravtaler ikke har selskapsrettslige virkninger. Et selskapsvedtak, f.eks. av styret eller generalforsamlingen, blir ikke ugyldig fordi det er truffet i strid med aksjeeieravtalen.

Konklusjon

Vedtekter og aksjeeieravtaler er viktige styringsinstrumenter i selskapsretten, men med ulike funksjoner og rettsvirkninger. Vedtektene er selskapets "grunnlov" og binder selskapet, dets organer og samtlige aksjeeiere. De kan endres med kvalifisert flertall og er offentlig tilgjengelige.

Aksjeeieravtaler binder derimot bare de aksjeeierne som er parter i avtalen, og ikke selskapet eller dets organer. De kan holdes konfidensielle og gir større fleksibilitet i reguleringen av forholdet mellom aksjeeierne, men har begrenset gjennomslagskraft ved mislighold.

Valget mellom vedtektsregulering og aksjeeieravtale bør derfor bero på en konkret vurdering av hva som skal reguleres, hvem som skal bindes, og hvilken grad av offentlighet som er ønskelig. I mange tilfeller vil en kombinasjon av vedtektsregulering og aksjeeieravtale gi den mest hensiktsmessige reguleringen av selskapets og aksjeeiernes forhold.