Organisering av ansvarlige selskaper – selskapsorganenes funksjon og kompetanse

Ansvarlige selskaper kjennetegnes ved at deltakerne har et ubegrenset og solidarisk ansvar for selskapets forpliktelser. Denne ansvarsformen påvirker også organiseringen av slike selskaper, som er mindre formalisert enn i aksjeselskaper. Selskapsloven stiller færre krav til den formelle organisasjonsstrukturen, men gir samtidig tydelige rammer for hvordan beslutningskompetansen fordeles mellom selskapets organer. Denne artikkelen gir en oversikt over organiseringen av ansvarlige selskaper, med særlig vekt på selskapsmøtet, den enkelte deltakers rolle, styret og daglig leder.

Selskapsmøtet som det øverste organet

Selskapsmøtets obligatoriske status

Selskapsmøtet er det eneste obligatoriske organet i et ansvarlig selskap, jf. selskapsloven § 2-8 første ledd. I motsetning til for aksjeselskaper, stiller selskapsloven ikke uttrykkelige krav om at beslutninger må treffes i formelle møter. Det avgjørende er at:

• Deltakerne deltar i beslutningsprosessen

• De er enige om en uformell håndteringsmåte

• Avgjørelsene oppfyller visse krav til notoritet

Dersom de ansatte har representasjonsrett etter selskapsloven § 2-9, må imidlertid formkravene som hovedregel være strengere. Uformell behandling kan likevel skje hvis saken haster og det ikke er tid til å holde møte med rimelig varsel.

Selskapsmøtets sammensetning

Den alminnelige regelen, som kan fravikes ved avtale, er at samtlige deltakere har rett til å delta i selskapsmøtet (sel § 2-8 annet ledd). Å fraskrive seg denne retten er generelt lite tilrådelig, ettersom enhver deltaker kan bli holdt ansvarlig for hele selskapsgjelden ved insolvens, uavhengig av størrelsen på deres innskudd.

Deltakerne har ingen plikt til å delta i selskapsmøtet, men regelmessig uteblivelse kan etter omstendighetene utgjøre et mislighold av selskapsforholdet, som i ytterste konsekvens kan føre til utelukkelse av deltakeren (sel § 2-36).

For selskaper med styre eller daglig leder, har disse plikt til å være til stede på selskapsmøtet når det ikke er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall (sel § 2-8 tredje ledd). I selskaper med ansatterepresentasjon har de ansattes representanter både rett og plikt til å møte i selskapsmøtet. Merk at det kun er selskapsdeltakerne som har stemmerett, ikke de ansattes representanter, noe som reflekterer prinsippet om at ansvar og myndighet henger sammen.

Selskapsmøtets kompetanse

Selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet (sel § 2-8 første ledd). Dette innebærer at selskapsmøtet kan:

• Treffe beslutninger i alle saker som gjelder selskapet

• Instruere andre selskapsorganer (styre eller daglig leder)

• Omgjøre andre organers beslutninger

Selv om selskapet har styre og/eller daglig leder, beholder selskapsmøtet sin posisjon som øverste myndighet. I praksis betyr dette at det alltid vil være selskapsmøtets oppfatning som er den siste og avgjørende.

Enkelte saker hører alltid under selskapsmøtet, selv om selskapet har andre organer. Dette er saker hvor selskapsloven uttrykkelig legger beslutningsmyndigheten til selskapsmøtet.

Saksbehandling i selskapsmøtet

Selv om selskapsloven ikke uttrykkelig krever at det holdes minst ett møte i året, følger dette indirekte av plikten til å avlegge årsregnskap (sel § 2-24). Møteformen er påkrevet hvis de ansatte har representasjonsrett, og vil normalt også ellers være hovedregelen.

Innkallingsregler:

• Selskapsmøtet selv, den enkelte deltaker, styremedlem eller daglig leder kan innkalle til selskapsmøte

• De ansattes representanter kan samlet innkalle til selskapsmøte

• Innkallingen skal skje på hensiktsmessig måte og med nødvendig varsel

• Sakene som skal behandles skal angis i innkallingen

Stemmerett og flertallskrav:

• Kun deltakerne har stemmerett (kan fravikes ved avtale)

• Hovedregelen er enstemmighet: alle som har stemmerett må ha stemt for forslaget for at det skal anses vedtatt

• Dette gir i praksis hver enkelt deltaker vetorett mot endringer

• Enstemmighetskravet kan fravikes i selskapsavtalen

Protokollføring:

• Det skal som hovedregel føres protokoll over forhandlingene i selskapsmøtet

• Protokollen bør minimum identifisere møtet med tid, sted og deltakere

• Den bør referere sakene som er behandlet og beslutningene som er truffet

• Protokollplikten er ubetinget i selskapsmøter med medlemmer valgt av de ansatte

Den enkelte deltakers rolle og myndighet

I uformelle ansvarlige selskaper med få deltakere og med selskapsmøtet som eneste organ, kan den enkelte deltaker ha en sentral rolle i selskapets forvaltning.

Når selskapet ikke har styre eller daglig leder, kan den enkelte deltaker:

• Foreta handlinger som er naturlige og rimelige ledd i den løpende driften

• Handle på vegne av selskapet så lenge ingen annen deltaker har motsatt seg det

I selskaper med styre eller daglig leder gjelder derimot den motsatte regel - den enkelte deltaker er som utgangspunkt avskåret fra å handle på vegne av selskapet. Dette er logisk fordi det ville gripe inn i den forvaltningen som er lagt til styret eller daglig leder.

Det er likevel ett viktig unntak fra denne hovedregelen: En deltaker kan alltid foreta handlinger som er nødvendige for å avverge tap eller skade for selskapet.

Styret i ansvarlige selskaper

Styrets valgfrie status

Til forskjell fra aksjeselskaper er styret aldri et obligatorisk organ i ansvarlige selskaper. Selskapsloven § 2-13 overlater til deltakerne å bestemme om selskapet skal ha et styre. Dette innebærer at ansatte i et selskap med rett til representasjon ikke kan kreve at denne skal skje i styret - de må nøye seg med representasjon i selskapsmøtet.

Dersom selskapet har et styre, har imidlertid de ansatte rett til representasjon også der (i tillegg til i selskapsmøtet).

Et styre er særlig praktisk i større ansvarlige selskaper med mange eiere og spredning på eierinteressene. I mindre selskaper er det ofte unødvendig, da eierne kan styre selskapet direkte gjennom selskapsmøtet med minimal formalitet.

Styrets sammensetning

Selskapsloven stiller ingen minimumskrav til antall styremedlemmer - enestyre er tillatt i alle ansvarlige selskaper. Dette er likevel ikke særlig praktisk ettersom et ansvarlig selskap forutsetningsvis har minst to deltakere, og disse vanligvis vil ønske å ta del i styringen av selskapet.

Styrets medlemmer velges av selskapsmøtet, og kun myndige, fysiske personer kan være styremedlemmer. Et aksjeselskap eller et annet ansvarlig selskap kan altså ikke være styremedlem i et ansvarlig selskap. Dette skyldes behovet for å kunne knytte plikter og ansvar til fysiske personer.

Styrets myndighet og oppgaver

Styrets saklige myndighet i ansvarlig selskap er i prinsippet den samme som i aksjeselskaper - styret forestår den alminnelige forvaltningen av selskapet (sel § 2-13 første ledd).

Forholdet mellom styrets og selskapsmøtets kompetanse er ikke uttrykkelig regulert, men må fastsettes konkret. Reglene om daglig leders kompetanse indikerer imidlertid at heller ikke styret kan treffe avgjørelse i alle saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning.

Styrets viktigste oppgaver omfatter:

• Legge til rette for drift i samsvar med deltakernes forutsetninger

• Sikre at virksomheten drives innenfor rammene av selskapsavtalen og lovgivningen

• Følge opp selskapets økonomiske utvikling

• Holde seg informert om utviklingen i bransjen

• Foreta langsiktig planlegging av selskapets drift

Styrets saksbehandling

Selv om det er forutsatt at styret vanligvis behandler saker i møte, stiller ikke selskapsloven krav om dette. Andre forsvarlige behandlingsformer som telefonmøter eller sirkulasjon av dokumenter er tillatt.

Saksbehandlingsregler:

• Beslutning kan bare treffes når samtlige styremedlemmer så vidt mulig har fått anledning til å delta

• Styret skal ha en leder, som velges av styret hvis ikke annet er avtalt

• Aksjelovens regler om lederens oppgave og protokollasjon i styremøter gjelder tilsvarende

Vedtaksførhet og avstemning:

• Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene deltar i saksbehandlingen

• Beslutninger treffes med alminnelig flertall blant de tilstedeværende

• Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende

• De som stemmer for en beslutning må utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer

• Ved personvalg eller ansettelse er relativt flertall tilstrekkelig

Også i ansvarlige selskaper gjelder inhabilitetsregler for styremedlemmer og daglig leder. Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen av saker hvor vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse som står i konflikt med selskapets interesser.

Daglig leder

Som for styret, er daglig leder ikke obligatorisk i ansvarlige selskaper. Selskapsmøtet kan imidlertid ansette en eller flere fysiske personer til å forestå den daglige ledelsen. Merk at en juridisk person, for eksempel et annet selskap, ikke kan ha stilling som daglig leder.

Daglig leders saklige myndighet omfatter den daglige ledelsen, men ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Grensene for daglig leders kompetanse må vurderes konkret basert på virksomhetens art og størrelse.

Revisor

Revisor er et organ for selskapet, men ikke en del av ledelsen. Revisors oppgave er å kontrollere ledelsens disposisjoner. Ikke alle ansvarlige selskaper er revisjonspliktige, jf. revisorloven § 2-1 annet ledd bokstav e.

Revisjonsplikt for ansvarlige selskaper er betinget av at:

• Selskapets driftsinntekter er lik eller over terskelverdier fastsatt i medhold av aksjeloven § 7-6, eller

• Gjennomsnittlig antall ansatte utgjør ti årsverk eller mer

Oppsummering

Organiseringen av ansvarlige selskaper preges av stor fleksibilitet, med selskapsmøtet som det eneste obligatoriske organet. Denne fleksibiliteten reflekterer selskapsformens karakter, hvor deltakerne har et ubegrenset og solidarisk ansvar for selskapets forpliktelser.

Ansvarsformen gjenspeiles også i beslutningsreglene, hvor utgangspunktet er enstemmighet i selskapsmøtet og hver deltakers rett til å motsette seg visse disposisjoner. Dette sikrer at ingen deltaker mot sin vilje blir eksponert for risiko som følger av andre deltakeres beslutninger.

Selskapslovens regler er i stor grad fravikelige, noe som gir deltakerne mulighet til å tilpasse selskapets organisering til deres behov og ønsker, for eksempel gjennom flertallsbeslutninger og opprettelse av styre eller daglig leder. Denne fleksibiliteten gjør ansvarlig selskap til en egnet selskapsform for mindre virksomheter med få deltakere, særlig der det er behov for enkel organisering med minimale formalkrav.