Selskapsrett: Kompetanse, fullmakt og legitimasjon

For at et selskap skal kunne handle i markedet og inngå avtaler med tredjeparter, må det representeres av fysiske personer som handler på selskapets vegne. Reglene om representasjon utad handler om hvem som kan binde selskapet gjennom juridiske disposisjoner, og hvilke virkninger det får når disse personene handler i strid med sin interne kompetanse. Denne artikkelen gir en grundig innføring i representasjonsreglene for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og ansvarlige selskaper.

Grunnleggende om organkompetanse og fullmakt

For at selskapsorganene skal kunne binde selskapet i relasjon til tredjemann, må de ha representasjonsrett. Denne representasjonsretten følger i utgangspunktet direkte av selskapslovgivningen:

• I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper representerer styret selskapet utad og tegner dets firma (asl/asal § 6-30)

• I ansvarlige selskaper med styre, representerer styret selskapet utad (sel § 2-21 annet ledd)

• Daglig leder har kompetanse til å representere selskapet utad innenfor sitt myndighetsområde – den daglige ledelsen (asl/asal § 6-32 og sel § 2-21 tredje ledd)

Signatur- og firmategningsrett

Den mest vidtgående representasjonsretten et selskapsorgan kan ha, er signatur- eller firmategningsrett. Signaturretten gir en alminnelig kompetanse til å binde selskapet i ethvert avtaleforhold, uten saklige begrensninger. Både i aksje- og allmennaksjeselskap og i ansvarlige selskaper (som har styre) tilligger signaturretten styret, men den kan delegeres til andre.

Prokura og fullmakt

Ved siden av den lovbestemte organkompetansen, kan representasjonsrett også etableres gjennom:

1. Prokura - En vid fullmakt til å binde selskapet ved avtaler, men ikke så omfattende som signatur. En prokurist kan ikke selge eller pantsette selskapets faste eiendom.

2. Særskilt fullmakt - Et selskapsorgan kan få utvidet representasjonsrett gjennom særskilt tildelt fullmakt, f.eks. når styret gir daglig leder fullmakt til å inngå en avtale som faller utenfor den daglige ledelse.

3. Stillingsfullmakt - En ansatt har i kraft av sin stilling kompetanse til å opptre på vegne av selskapet innenfor stillingens naturlige område.

Det er viktig å skille mellom organkompetanse etter selskapslovgivningen på den ene siden, og fullmakt etter avtaleloven og prokuraloven på den andre siden, selv om reglene har visse likhetstrekk og terminologien delvis er sammenfallende.

Rett og legitimasjon i selskapsretten

Kompetanse, legitimasjon og binding

I selskapsretten er det avgjørende å skille mellom hva en representant har rett til å gjøre (kompetanse), og hva representanten utad fremstår som berettiget til å gjøre (legitimasjon). Så lenge den som handler på vegne av selskapet holder seg innenfor sin kompetanse, oppstår det sjelden konflikter med medkontrahenter.

Utfordringer oppstår når representanten handler utenfor sin kompetanse. Det kan skje når:

• En person uten kompetanse handler på selskapets vegne

• En person med kompetanse går ut over de begrensninger som er satt for kompetansen

• En person handler i strid med begrensninger i vedtektene eller i strid med selskapsformålet

I disse tilfellene oppstår spørsmålet om selskapet likevel blir bundet på grunn av legitimasjonsvirkninger. Det grunnleggende vilkåret for at dette skal skje, er at medkontrahenten var i aktsom god tro – at vedkommende verken forsto eller burde ha forstått at selskapsrepresentanten handlet i strid med sin kompetanse.

Hensynene bak legitimasjonsreglene

Legitimasjonsreglene i selskapsretten balanserer to motstridende hensyn:

1. Behovet for å beskytte medkontrahenten og sikre effektiv omsetning

2. Behovet for å beskytte selskapet og dets aksjeeiere mot kompetanseoverskridelser

De norske reglene er påvirket av EUs "Publisitetsdirektiv", som gir et sterkt vern av medkontrahenten, særlig når det gjelder avtaler i strid med selskapsformålet eller interne begrensninger i representantenes kompetanse.

Representasjonsregler i aksje- og allmennaksjeselskaper

Styrets og daglig leders kompetanse og legitimasjon

Styret

Styret har den alminnelige kompetansen til å forvalte selskapet (asl/asal § 6-12). Styrets interne kompetanse kan begrenses gjennom:

• Vedtektsbestemmelser

• Instrukser fra generalforsamlingen

Styrets representasjonsrett utad er likevel ubegrenset og omfatter enhver disposisjon på selskapets vegne overfor tredjemann.

Daglig leder

Daglig leder forestår den daglige ledelsen (asl/asal § 6-14), som ikke omfatter saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning (asl/asal § 6-14 annet ledd). Daglig leders representasjonsrett utad er begrenset til saker som inngår i den daglige ledelse (asl/asal § 6-32).

Daglig leder kan gis videre myndighet gjennom:

• Signatur (asl/asal § 6-31)

• Prokura

• Annen fullmakt fra styret

Legitimasjonsvirkninger etter aksjeloven § 6-33

Hvis styret eller daglig leder handler i strid med sin kompetanse, er disposisjonen likevel bindende for selskapet, med mindre selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende (asl/asal § 6-33).

Bestemmelsen gir et sterkt vern for medkontrahenten, som normalt ikke har noen undersøkelsesplikt. Selskapet må bevise medkontrahentens onde tro for å unngå binding.

I praksis er det særlig når daglig leder går ut over sin myndighet at spørsmålet om legitimasjonsvirkninger blir aktuelt. En medkontrahent som ikke har særlig grunn til mistanke, vil normalt kunne stole på at daglig leder har myndighet til å inngå avtaler som vanligvis faller innenfor den daglige ledelse.

Særlige spørsmål om legitimasjonsvirkninger

Handlinger i strid med preseptorisk kompetansefordeling

Et omdiskutert spørsmål er om legitimasjonsregelen i asl/asal § 6-33 får anvendelse ved brudd på lovens preseptoriske fordeling av kompetanse mellom selskapsorganene.

I Rt 2015 s 600 (Inkognitogaten) la Høyesterett til grunn at legitimasjonsregler får anvendelse også ved overtredelse av lovens preseptoriske funksjonsfordeling. Dommen er omdiskutert fordi den kan være i strid med EUs Publisitetsdirektiv artikkel 9 nr. 1, som synes å forutsette at selskapet aldri bindes ved slike overtredelser.

Handlinger i strid med vedtekter eller instruks

Ved overskridelse av kompetansebegrensninger i vedtekter eller instrukser, står aksjeloven § 6-33 i et spenningsforhold til Publisitetsdirektivet artikkel 9 nr. 2, som synes å forutsette at selskapet alltid bindes i slike tilfeller, uavhengig av medkontrahentens gode eller onde tro.

Den norske løsningen anses likevel ikke som konvensjonsstridig, da den supplerer direktivet med alminnelige fullmaktsprinsipper, noe som er akseptert av EU-rådet og praktisert i flere medlemsstater.

Formålsstridige disposisjoner

Ved disposisjoner i strid med selskapsformålet er hovedregelen i norsk rett at formålet ikke har særlig betydning som kompetanseskranke overfor tredjemann. Det er i utgangspunktet medkontrahenten uvedkommende hva selskapsrepresentanten er berettiget til i forhold til selskapet.

Det forhold at selskapets formål er registrert i Foretaksregisteret innebærer ikke at tredjemann skal anses for å ha kunnskap om hvorvidt en konkret disposisjon er formålsstridig. Dette samsvarer med Publisitetsdirektivets krav om at registrering av vedtektene ikke i seg selv er tilstrekkelig bevis for medkontrahentens onde tro.

Representasjonsregler i ansvarlige selskaper

I ansvarlige selskaper uten styre og daglig leder, er det deltakerne hver for seg som representerer selskapet utad og tegner dets firma (sel § 2-21 første ledd). Det kan avtales at bare enkelte deltakere skal kunne representere selskapet, eller at representasjon skal skje i fellesskap. Slike begrensninger kan registreres i Foretaksregisteret.

Har selskapet styre, er det styret som representerer selskapet utad. Er det ansatt daglig leder, har denne fullmakt til å representere selskapet i saker som faller innenfor den daglige ledelsen.

Legitimasjonsreglene for ansvarlige selskaper (sel § 2-22) er bygget over samme lest som for aksjeselskaper. Disposisjoner er ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde ha innsett at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Det er verdt å merke seg at EUs Publisitetsdirektiv ikke gjelder for ansvarlige selskaper, så de problemstillinger som oppstår i forholdet mellom direktivet og aksjelovenes legitimasjonsregler, er ikke relevante for ansvarlige selskaper.

Praktiske råd og anbefalinger

For selskaper

1. Tydeliggjør kompetansefordeling: Etabler klare retningslinjer for hvem som kan inngå avtaler på selskapets vegne og innenfor hvilke rammer

2. Dokumenter begrensninger: Sørg for at instrukser som begrenser representasjonsretten er tydelige og dokumenterte

3. Informer medkontrahenter: Ved spesielle begrensninger i representasjonsretten, kommuniser dette eksplisitt til motparten før avtaleinngåelse

4. Vurder delegering av signatur: Nøye vurder hvem som bør tildeles signaturrett, og om det bør kreves at signaturretten utøves av flere i fellesskap

For medkontrahenter

1. Sjekk Foretaksregisteret: Kontroller hvem som har rett til å representere selskapet ved å sjekke oppføringer i Foretaksregisteret

2. Vurder avtalens art: Ved avtaler som åpenbart går ut over det som må anses som daglig ledelse, bør du forsikre deg om at rette vedkommende representerer selskapet

3. Dokumenter representasjonsrett: Ved tvil, be om skriftlig dokumentasjon på representasjonsretten eller styrevedtak

4. Vær særlig aktsom ved uvanlige transaksjoner: Vær ekstra påpasselig ved disposisjoner som fremstår som uvanlige for selskapet

Konklusjon

Reglene om representasjon utad er viktige fordi de regulerer selskapets evne til å inngå bindende avtaler gjennom sine representanter. De norske reglene gir et sterkt vern for godtroende medkontrahenter, men inneholder også mekanismer som beskytter selskapet mot åpenbare kompetanseoverskridelser.

For praktiske formål er det viktig å være klar over skillet mellom intern kompetanse og legitimasjon utad. Mens selskapet internt kan begrense et organs eller en persons myndighet, vil disse begrensningene ofte ikke kunne gjøres gjeldende overfor en godtroende tredjemann. Dette understreker viktigheten av gode interne rutiner og tydelig kommunikasjon om hvem som har rett til å representere selskapet i ulike sammenhenger.