Utdelinger fra ansvarlig selskap – regler, begrensninger og konsekvenser

Reglene om utdelinger fra ansvarlig selskap skiller seg markant fra aksjeselskapenes regelverk. Dette er en direkte konsekvens av den grunnleggende forskjellen i ansvarsform mellom selskapsformene. Mens aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, har deltakerne i et ansvarlig selskap et personlig, ubegrenset og solidarisk ansvar. Denne artikkelen gir en oversikt over rettsreglene som regulerer utdelinger fra ansvarlig selskap, med vekt på både de prinsipielle utgangspunktene og de praktiske konsekvensene for deltakere og kreditorer.

Prinsippet om fri utdelingsadgang

Ubunden kapital som hovedregel

Det grunnleggende prinsippet for utdelinger fra ansvarlige selskaper er tilnærmet ubegrenset adgang til å foreta utdelinger. I motsetning til aksjeselskaper, hvor den bundne egenkapitalen fungerer som en buffer mot utdelinger, foreligger det i ansvarlige selskaper ingen regler om utdelingsforbud eller -begrensninger som skal beskytte en bunden selskapskapital.

Dette prinsippet kan forklares med henvisning til deltakernes personlige ansvar for selskapets forpliktelser, jf. selskapsloven § 2-4 første ledd. Siden kreditorene kan holde seg direkte til deltakernes personlige formue, har lovgiver ikke sett det samme behovet for å beskytte selskapets kapitalgrunnlag som i aksjeselskaper.

Dette innebærer at:

1. Hele overskuddet kan i prinsippet utdeles

2. Det kan også foretas utdelinger som angriper selskapets egenkapital

3. I ytterste konsekvens tillater loven også utdelinger som angriper fremmedkapitalen (selskapsgjelden)

Dette grunnprinsippet fremgår også av regnskapslovens system. Resultatregnskapets post "årsresultat" skal fordeles mellom deltakerne og godskrives eller belastes deres respektive egenkapitalkonti i selskapets balanse, jf. regnskapsloven § 6-1 første ledd nr. 24 og § 6-2 første ledd C II nr. 2.

Fordeling av overskudd og underskudd

Likedelingsprinsippet

Selskapslovens deklaratoriske hovedregel i § 2-25 første ledd fastslår at overskudd og underskudd skal deles likt mellom deltakerne - altså per hode og ikke etter kapitalinnskudd. Dette prinsippet bygger på to hovedbegrunnelser:

1. Samtlige deltakere har samme personlige ansvar for selskapets gjeld

2. Det skytes normalt ikke inn større kapitalinnskudd i ansvarlige selskaper

Likedelingsregelen er særlig egnet for mindre selskaper med få deltakere, hvor hver enkelt også bidrar med arbeidsinnsats eller andre innsatsfaktorer i tillegg til eventuelle kapitalinnskudd.

Avtalefrihet og alternative fordelingsmodeller

For selskaper med flere deltakere og ulike kapitalinnskudd, åpner selskapsloven § 2-25 fjerde ledd for at deltakerne kan avtale andre fordelingsnøkler:

• Fordeling basert på størrelsen av kapitalinnskuddene

• Fordeling etter en bestemt brøk

• Fordeling ut fra deltakernes kapitalkonti på et gitt tidspunkt

Denne avtalefriheten gjør at ansvarlige selskaper kan tilpasse overskuddsfordelingen til deltakernes konkrete bidrag og ønsker.

Særskilte godtgjørelser før endelig resultatfordeling

Før den endelige fordelingen av overskudd eller underskudd, må det avgjøres om enkelte deltakere skal godskrives særskilte godtgjørelser.

Godtgjørelse for arbeidsinnsats

En deltaker som bidrar med arbeidsinnsats i selskapets virksomhet, har krav på særskilt godtgjørelse for dette, jf. selskapsloven § 2-26 første ledd. Dette regnes som en driftskostnad, som betyr at:

• Godtgjørelsen skal inngå som en del av et eventuelt driftsunderskudd

• Den utbetales til deltakeren før likedeling av overskudd/underskudd

• Deltakeren har krav på denne godtgjørelsen uavhengig av om selskapet går med overskudd

Denne regelen er fravikelig, jf. § 2-26 femte ledd, slik at deltakerne kan avtale at det ikke skal utbetales godtgjørelse for arbeidsinnsats.

Rentegodtgjørelse for kapitalinnskudd

Deltakere som har gjort kapitalinnskudd i selskapet, skal godskrives rente av disse med utgangspunkt i verdien ved regnskapsårets begynnelse, jf. selskapsloven § 2-25 annet ledd.

Til forskjell fra godtgjørelse for arbeidsinnsats:

• Rentegodtgjørelsen er en overskuddsdisponering

• Deltakeren har bare krav på denne ved positivt årsresultat

• Renten beregnes etter satsen for forsinkelsesrente etter renteloven

Også denne bestemmelsen er fravikelig, slik at deltakerne kan avtale andre ordninger for rentegodtgjørelse.

Begrensninger i utdelingsadgangen

Til tross for prinsippet om ubegrenset utdelingsadgang, finnes det enkelte begrensninger:

Driftsmessige begrensninger

Etter selskapsloven § 2-26 tredje ledd kan utdeling ikke finne sted dersom midlene trengs til:

• Betaling av selskapsforpliktelser

• Selskapets virksomhet

Denne begrensningen er primært begrunnet i hensynet til deltakerne selv og deres interesse i å unngå personlig ansvar. Regelen er derfor fravikelig.

Tvungen motregning ved forfalt innskuddsforpliktelse

En deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse kan ikke kreve utbetaling av sin andel i overskuddet så langt denne går med til å dekke forpliktelsen, jf. selskapsloven § 2-26 tredje ledd annet punktum. Dette representerer en tvungen motregningsrett for selskapet.

Det ufravikelige utdelingsforbudet

Den viktigste begrensningen i utdelingsadgangen finnes i selskapsloven § 2-26 fjerde ledd: "Selskapets eiendeler kan ikke deles ut eller kreves utdelt til deltakerne så langt dette åpenbart ville skade selskapets eller kreditorenes interesser."

Dette utgjør et ufravikelig unntak fra hovedregelen om ubunden selskapskapital og beskytter:

• Kreditorenes interesser

• Selskapets interesser, herunder en eventuell minoritet av deltakere

Forbudet gjelder ikke bare ved fordeling av årsoverskudd, men omfatter enhver utdeling av selskapets eiendeler som direkte eller indirekte kommer en deltaker til gode.

Konsekvenser av ulovlige utdelinger

Dersom det foretas utdelinger i strid med det ufravikelige forbudet i selskapsloven § 2-26 fjerde ledd, får dette følgende konsekvenser:

Tilbakeføringsplikt

Det utdelte skal tilbakeføres til selskapet, jf. § 2-26 fjerde ledd siste punktum. Denne tilbakeføringsplikten:

• Er en ren restitusjonsregel

• Gjelder uavhengig av om selskapet har lidt tap

• Forutsetter ikke at vilkårene for erstatningsplikt er oppfylt

• Er uavhengig av mottakerens gode eller onde tro

På dette punkt er rettstilstanden strengere enn i aksjeselskaper, hvor aksjeloven § 3-7 første ledd annet punktum inneholder en god tro-begrensning.

Erstatningsansvar

I tillegg til eller i stedet for tilbakeføring, kan deltakere som har mottatt ulovlige utdelinger gjøres erstatningsansvarlige etter selskapsloven § 2-43. Dette er den alminnelige erstatningsregelen for ansvarlige selskaper, til forskjell fra den særlige erstatningsregelen i aksjeloven § 3-7 annet ledd.

Erstatningsansvar forutsetter her:

• At deltakeren har opptrådt forsettlig eller uaktsomt

• At det foreligger årsakssammenheng mellom handlingen og tapet

• At det har oppstått et økonomisk tap

Praktiske konsekvenser og anbefalinger

For selskapsavtalen

Gitt den omfattende avtalefriheten i selskapsloven, er det viktig at deltakerne nøye vurderer følgende elementer i selskapsavtalen:

• Valg av fordelingsnøkkel for overskudd og underskudd

• Regler om godtgjørelse for arbeidsinnsats

• Fastsettelse av rentegodtgjørelse for kapitalinnskudd

• Eventuelle frivillige begrensninger i utdelingsadgangen

For løpende drift og utdelingsbeslutninger

Selv om lovens utgangspunkt er fri utdelingsadgang, bør deltakerne:

• Vurdere selskapets likviditetssituasjon nøye før utdelinger

• Være særlig oppmerksomme på det ufravikelige utdelingsforbudet

• Dokumentere vurderingene som legges til grunn for utdelingsbeslutninger

• Sikre at eventuell særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats står i et rimelig forhold til arbeidsinnsatsen

For nye deltakere

Ved inntreden i et ansvarlig selskap bør nye deltakere være oppmerksomme på:

• At deres personlige økonomi kan påvirkes av tidligere utdelinger

• Fordelingen mellom innskudd og utlån til selskapet

• Eksisterende forpliktelser som kan redusere verdien av selskapsandelen

Konklusjon

Reglene om utdelinger fra ansvarlige selskaper reflekterer selskapsformens særtrekk - særlig deltakernes personlige og ubegrensede ansvar for selskapsforpliktelsene. Prinsippet om fri utdelingsadgang står i skarp kontrast til aksjeselskapenes regelverk, men er begrunnet i at kreditorvernet ivaretas gjennom deltakernes personlige ansvar.

Den mest sentrale skranken for utdelinger finnes i det ufravikelige forbudet mot utdelinger som åpenbart ville skade selskapets eller kreditorenes interesser. Dette utgjør en «sikkerhetsventil» som skal forhindre helt illojale disposisjoner fra flertallet av deltakerne.

For øvrig gir selskapsloven deltakerne stor frihet til å avtale fordelingsnøkler og godtgjørelsesordninger som er tilpasset deres konkrete forhold og behov.