Skattemessige konsekvenser ved stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapitalen

Stiftelse av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og senere forhøyelse av aksjekapitalen reiser flere skattemessige problemstillinger, både for selskapet og for aksjonærene. Særlig viktig er dette når aksjonæren gjør innskudd med annet enn penger. I denne artikkelen ser vi nærmere på de skattemessige konsekvensene for både aksjonærer og selskapet ved slike transaksjoner.

Hovedformer for kapitalinnskudd

Aksjelovgivningens deklaratoriske hovedregel er at kapitalinnskudd (aksjekapital og overkurs) foretas i form av penger (norske kroner). Loven tillater imidlertid også innskudd i form av andre formuesverdier, såkalte tingsinnskudd. Dette kan være fast eiendom, virksomhet, immaterielle rettigheter eller valuta.

For at en eiendel skal kunne benyttes som tingsinnskudd, må den kunne balanseføres i selskapet. En plikt til å utføre arbeid eller tjenester for selskapet kan derfor ikke brukes som aksjeinnskudd. Ved kapitalforhøyelser kan aksjeinnskudd også gjøres opp ved motregning, eller gjennom fondsemisjon (overføring av annen egenkapital i selskapet til aksjekapital).

Skattemessige konsekvenser for aksjonæren

Innskudd i form av penger

Stiftelse av selskap eller kapitalforhøyelse hvor aksjonæren skyter inn penger, reiser normalt ingen særskilte skattemessige problemstillinger for aksjonæren på innskuddstidspunktet. Aksjonærens inngangsverdi og skattemessig innbetalt kapital tilsvarer aksjeinnskuddet, altså aksjekapital og eventuell overkurs.

Det kan tenkes at tegningskursen (særlig ved kapitalforhøyelser) er høyere eller lavere enn virkelig verdi på aksjen som utstedes. Dersom aksjetegningen skjer i samme forhold som aksjonærene eier aksjer fra før, oppstår det ingen skatteplikt eller fradragsrett for eventuell underkurs eller overkurs.

Innskudd i form av naturalia (tingsinnskudd)

Ved innskudd i form av eiendeler anses dette som realisasjon av eiendelene mot vederlag i aksjene. Innskyter må derfor foreta en gevinst- eller tapsberegning for de enkelte eiendelene som skytes inn, og spørsmålet om skatteplikt/fradragsrett reguleres av de alminnelige regler.

Dette gjelder også når aksjonæren eier eller blir eier av samtlige aksjer i selskapet, ettersom aksjonæren og aksjeselskapet anses som selvstendige skattesubjekter. Dette prinsippet ble slått fast i Høyesterettsdommen Rt. 1925 s. 624 (Oscar Larsen).

Ved beregning av gevinst eller tap settes eiendelenes utgangsverdi til aksjenes omsetningsverdi på tidfestingstidspunktet. Normalt svarer dette også til omsetningsverdien på eiendelene som skytes inn. Når flere eiendeler skytes inn, må vederlaget fordeles mellom eiendelene i samme forhold som omsetningsverdien for de enkelte eiendelene.

Gevinsten eller tapet tidfestes etter realisasjonsprinsippet, basert på når innskyter får en ubetinget rett til aksjene. I praksis vil dette normalt være når eiendelen anses levert til selskapet, gjerne på tidspunktet for revisors erklæring om at innskuddet er mottatt.

Motregning av fordring

En fordring på selskapet som det tegnes aksjer i, kan ikke benyttes som tingsinnskudd, men kan benyttes til motregning av en innskuddsforpliktelse. Motregning anses som realisasjon av fordringen, og det må gjennomføres et gevinst- og tapsoppgjør hos kreditor (aksjetegneren) dersom realisasjon av fordringen er skattepliktig.

Ved gevinst- og tapsberegning er utgangsverdien normalt verdien av aksjene som utstedes. I praksis er det lagt til grunn at utgangsverdien på fordringen skal settes til den reelle verdien av aksjene, spesielt ved refinansiering av selskap i økonomiske problemer hvor fordringens reelle verdi ofte er lavere enn pålydende.

Skattemessig inngangsverdi og innbetalt kapital

Aksjonærens skattemessige inngangsverdi for aksjer er i utgangspunktet det skattyter har betalt for aksjene, tillagt eventuelle anskaffelseskostnader. Ved tingsinnskudd skal inngangsverdien på aksjene og skattemessig innbetalt kapital som hovedregel settes til omsetningsverdien av de overførte eiendelene på overføringstidspunktet.

Ved fondsemisjon fordeles aksjonærens inngangsverdi på et større antall aksjer uten noen innbetaling. Inngangsverdien på en fondsaksje skal settes til en forholdsmessig del av inngangsverdien på de aksjer som fondsaksjen knytter seg til. Skatteposisjonen innbetalt kapital blir imidlertid ikke fordelt på samme måte, da det i utgangspunktet ikke er innbetalt noe kapital på fondsaksjene.

Valget mellom utstedelse av nye aksjer eller økning av pålydende

Ved kapitalforhøyelse kan man velge mellom utstedelse av nye aksjer eller økning av pålydende på eksisterende aksjer. Dette valget kan ha skattemessige konsekvenser.

Ved utstedelse av nye aksjer tilordnes inngangsverdien de nye aksjene. Ved økning av pålydende legges inngangsverdien til aksjonærens tidligere inngangsverdi på de eksisterende aksjer. Tilsvarende gjelder for skatteposisjonen innbetalt kapital.

Siden skjermingen fastsettes særskilt for hver enkelt aksje, kan kapitalforhøyelse ved utstedelse av nye aksjer medføre at aksjonæren får ulike skjermingsgrunnlag på sine opprinnelige og nyutstedte aksjer. Dette kan også gi ulik beskatning av utbytte og gevinst på aksjonærens aksjer. I de fleste tilfeller er det derfor fordelaktig å foreta en kapitalforhøyelse ved økning av pålydende fremfor å utstede nye aksjer.

Fradragsrett for omkostninger

Aksjonæren har ikke direkte fradragsrett for stiftelseskostnadene i de tilfeller der aksjonæren pådras disse, men må aktivere disse på aksjene. For aksjonærer som er omfattet av aksjonærmodellen, kommer omkostningene til fradrag gjennom gevinstberegning ved realisasjon av aksjene. Kostnadene inngår også i aksjonærenes skjermingsgrunnlag.

Skattemessige konsekvenser for selskapet

Innskudd er ikke skattepliktig inntekt

Innskudd i aksjeselskap (aksjekapital og overkurs) i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse anses ikke som skattepliktig inntekt for selskapet. Dette gjelder uavhengig av om tegningskursen avviker fra underliggende verdier. Prinsippet ble fastslått av Høyesterett allerede i Rt. 1917 s. 627 (Tromsø Privatbank).

Når inntrer skatteplikten for selskapet?

Et aksjeselskap anses som stiftet når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet. I praksis er skatteloven blitt tolket slik at den subjektive skatteplikt inntrer på dette tidspunktet, selv om selskapet først senere kan erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser overfor tredjepersoner.

Fordeling av resultat mellom innskyter og selskap

Ved overføring av eiendeler eller virksomhet som tingsinnskudd, skal hver part skattlegges for den inntekten som etter tidfestingsreglene faller i vedkommendes eiertid. Dette prinsippet ble slått fast i Rt. 1966 s. 1470 (Tomren). I praksis benyttes imidlertid ofte 1. januar i overføringsåret som virkningstidspunkt av praktiske hensyn.

Skattemessig inngangsverdi på eiendelene

Høyesterett har i Rt. 1995 s. 1674 (Viking Supply) slått fast at selskapets inngangsverdi på innskutte eiendeler skal tilsvare markedsverdien av objektene som skytes inn, og ikke verdien av aksjene som utstedes. Dette kan føre til at det ikke nødvendigvis er skattemessig kontinuitet mellom innskyters utgangsverdi og selskapets inngangsverdi.

Fradragsrett for omkostninger

Det er i praksis og teori lagt til grunn at utgifter til stiftelse og kapitalforhøyelse er fradragsberettiget dersom selskapet selv dekker utgiftene. Selskapet kan velge mellom å utgiftsføre omkostningene med én gang eller føre dem til fradrag etter hvert som inntekten tillater det.

Dersom utgiftene inngår som en del av en større transaksjon/oppkjøp, er det nødvendig å skille mellom kostnader som knytter seg til stiftelsen eller kapitalforhøyelsen, og kostnader som knytter seg til transaksjonen/oppkjøpet. Transaksjonsutgifter for erverv av aksjer skal aktiveres som del av selskapets inngangsverdi på aksjene.

Særtilfeller og unntak

Skattefri omdanning og fusjon/fisjon

Ved omdanning av enkeltpersonforetak eller deltakerfastsatt selskap til aksjeselskap, eller ved fusjon og fisjon, kan det under visse forutsetninger gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Dette gjelder også skatteposisjoner som underskudd, positiv gevinst- og tapskonto og negativ saldo.

Fradragsrett for aksjeinnskudd i oppstartsselskap

Personlige skattytere har på visse vilkår rett til fradrag med inntil 500 000 kroner for aksjeinnskudd ved stiftelse eller kapitalforhøyelse i oppstartsselskaper. Vilkårene for å oppnå et slikt fradrag er nokså detaljerte og setter flere begrensninger for hvilke selskaper som er aktuelle for ordningen.

Oppsummering

Stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapital reiser flere skattemessige problemstillinger som må vurderes nøye. Særlig gjelder dette når aksjeinnskuddet gjøres med annet enn penger. En grundig forståelse av de skattemessige konsekvensene er viktig både for selskapet og aksjonærene, og kan ha betydning for valget mellom ulike metoder for kapitalinnskudd.