Permanent oppholdstillatelse i Norge – Regler og vilkår for varig opphold

En utlending som har oppholdt seg lovlig i Norge over lengre tid, kan ha rett til en permanent oppholdstillatelse. Dette er en viktig milepæl som gir utlendingen et tryggere og mer forutsigbart oppholdsgrunnlag. Denne artikkelen gjennomgår reglene for permanent oppholdstillatelse, vilkårene som må oppfylles, og hva en slik tillatelse innebærer.

Grunnleggende om permanent oppholdstillatelse

Utlendingsloven § 62 fastslår at en utlending som i tre år har hatt en oppholdstillatelse som er ment å gi grunnlag for varig opphold i Norge, og som fortsatt oppfyller vilkårene for en slik tillatelse, har rett til permanent oppholdstillatelse. Begrepet "permanent oppholdstillatelse" erstattet "bosettingstillatelse" da den nye utlendingsloven trådte i kraft i 2008.

Det har vært diskutert om botidskravet burde heves fra tre til fem år. Et mindretall i utlendingslovsutvalget argumenterte for en femårsgrense, med henvisning til at dette kunne motvirke proformaekteskap og at utlendinger normalt vil ha større tilknytning til hjemlandet enn Norge etter bare tre års opphold. Flertallet, med tilslutning fra departementet, mente imidlertid at disse hensynene ikke var tungtveiende nok til å endre den eksisterende regelen. Forslaget ble fremmet på nytt av Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen i 2015, men ble heller ikke da vedtatt.

En viktig endring i den nye utlendingsloven er at det ikke lenger kreves samme oppholdsgrunnlag gjennom hele treårsperioden. Dette er særlig fordelaktig for personer som ikke selv velger at oppholdsgrunnlaget endres, for eksempel ektefeller som etter et samlivsbrudd får opphold på grunn av mishandling eller for å ha samvær med barn.

Botidskravet og beregning av oppholdstid

Utlendingsforskriften § 11-2 første ledd regulerer når treårsperioden begynner å løpe. Hovedregelen er at man må ha hatt en oppholdstillatelse som kan gi grunnlag for permanent opphold i tre år.

Det er imidlertid noen unntak fra dette kravet:

1. Barn født i Norge: Barn som er født i Norge av foreldre som senest ett år etter fødselen søker om og oppfyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap, er unntatt fra treårskravet.

2. Adoptivbarn: Adoptivbarn av norske eller nordiske borgere bosatt i Norge, eller av personer med permanent oppholdstillatelse, er også unntatt hvis det søkes om permanent oppholdstillatelse for barnet senest ett år etter innreise.

3. EØS-borgere: For EØS-borgere gjelder særregler. De har oppholdsrett uten oppholdstillatelse, men denne oppholdsretten gir ikke grunnlag for permanent tillatelse. En EØS-borger som ønsker permanent oppholdstillatelse må ha tre års botid i Norge, men det er tilstrekkelig at vedkommende det siste av disse tre årene har hatt en tillatelse som gir grunnlag for permanent opphold. Det kreves imidlertid at personen ville ha oppfylt vilkårene for slik tillatelse også i de to foregående årene.

Begrensninger på utenlandsopphold

For å få permanent oppholdstillatelse, må utlendingen i løpet av de siste tre årene ikke ha oppholdt seg mer enn totalt syv måneder i utlandet (§ 62 første ledd bokstav a). Dette gjelder uavhengig av formålet med utenlandsoppholdet, enten det er ferie, studier, arbeid eller annet.

For faglærte arbeidstakere er det en spesialregel: De kan oppholde seg ytterligere åtte måneder i utlandet i løpet av treårsperioden, forutsatt at dette skyldes oppdrag for arbeidsgiver.

Hvis utenlandsoppholdet overstiger syv måneder i løpet av tre år, bortfaller ikke den midlertidige oppholdstillatelsen så lenge grunnlaget for den opprinnelige tillatelsen fortsatt er til stede. Utlendingen kan fortsatt få midlertidig tillatelse inntil utenlandsoppholdet over de siste tre årene kommer under syv måneder.

Det er imidlertid verdt å merke seg at dersom utlendingen oppholder seg i utlandet i mer enn seks måneder i løpet av ett år, kan også den midlertidige tillatelsen bortfalle. Dette er basert på botidskravet i folkeregistreringsloven.

Andre vilkår for permanent oppholdstillatelse

I tillegg til botidskravet, må følgende vilkår være oppfylt for å få permanent oppholdstillatelse:

1. Norskopplæring og samfunnskunnskap: Utlendingen må ha gjennomført pliktig opplæring i samfunnskunnskap og norsk språk i henhold til introduksjonsloven, bestått en avsluttende prøve i samfunnskunnskap, og beherske et minimum av norsk muntlig.

2. Selvforsørgelse: Utlendingen må ha vært selvforsørgende de siste tolv månedene.

3. Ingen utvisningsgrunn: Dersom det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning etter utlendingsloven § 66, vil utlendingen ikke ha rett til permanent oppholdstillatelse. Hvis utlendingen er mistenkt eller siktet for slike forhold, stilles søknaden i bero inntil spørsmålet om straff eller utvisning er avklart.

Selv om det foreligger utvisningsgrunn, men utvisning likevel ikke blir vedtatt, kan utlendingen få permanent oppholdstillatelse etter en karantenetid. Denne karantenetiden beregnes ut fra lengden på den idømte straffen eller botens størrelse, og om det dreier seg om ett eller flere forhold.

Virkninger av permanent oppholdstillatelse

En permanent oppholdstillatelse gir flere viktige fordeler:

1. Uavhengighet av opprinnelig oppholdsgrunnlag: Oppholdstillatelsen blir ikke lenger avhengig av at grunnlaget for den opprinnelige tillatelsen fortsatt er til stede. Dette betyr for eksempel at en tillatelse basert på ekteskap ikke bortfaller om ekteskapet opphører, og en tillatelse basert på beskyttelsesbehov ikke kan tilbakekalles selv om beskyttelsesbehovet opphører.

2. Ingen fornyelse nødvendig: Som navnet tilsier, trenger ikke en permanent oppholdstillatelse å fornyes.

3. Styrket utvisningsvern: En permanent oppholdstillatelse gir et sterkere vern mot utvisning, som regulert i utlendingsloven § 62 femte ledd.

Bortfall av permanent oppholdstillatelse

Selv om en permanent oppholdstillatelse er ment å gi grunnlag for varig opphold i Norge, kan den likevel bortfalle under visse omstendigheter:

1. Tilbakekall: Tillatelsen kan tilbakekalles etter utlendingsloven § 63, for eksempel hvis den er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger.

2. Utvisning: Ved utvisning etter § 68 bortfaller også den permanente oppholdstillatelsen.

3. Langvarig utenlandsopphold: Hvis utlendingen oppholder seg utenfor Norge sammenhengende i mer enn to år, bortfaller tillatelsen (§ 62 sjette ledd).

Når det gjelder den siste kategorien, er det noen viktige presiseringer:

• "Sammenhengende opphold" betyr ikke nødvendigvis at ethvert opphold i Norge bryter kontinuiteten. Kortvarige opphold i Norge mellom lengre utenlandsopphold er ikke nok til å starte en ny toårsperiode.

• Flere utenlandsopphold som til sammen utgjør mer enn to år i løpet av en fireårsperiode, kan også føre til at tillatelsen bortfaller.

• Hvis utlendingen oppholder seg i Norge i mer enn 15 måneder mellom to utenlandsopphold, begynner en ny toårsperiode.

Det finnes unntak fra toårsregelen hvis utlendingen:

• Blir holdt i utlandet mot sin vilje

• Avtjener verneplikt

• Tar høyere utdanning

• Arbeider i utlandet

• Oppholder seg i utlandet med ektefelle, samboer eller foreldre som er der for å arbeide eller ta utdanning

Det er verdt å merke seg at det, i motsetning til tidligere, ikke lenger gis unntak for skolegang på videregående skole eller lavere nivå i utlandet. Dette betyr at foreldre ikke kan sende barn til hjemlandet for skolegang som varer i mer enn to år uten at barnet risikerer å miste sin permanente oppholdstillatelse.

Permanent oppholdstillatelse representerer en viktig milepæl for utlendinger i Norge, og gir en trygghet og stabilitet som er verdifull for integreringsprosessen og muligheten til å planlegge et langsiktig liv i landet.