Kapitalendringer i norske selskaper – regler om kapitalnedsettelse og kapitalforhøyelse

Endringer i et selskaps aksjekapital er underlagt strenge regler i norsk selskapsrett. Både kapitalnedsettelse (reduksjon av aksjekapitalen) og kapitalforhøyelse (økning av aksjekapitalen) har betydelige juridiske og økonomiske konsekvenser for selskapet, dets aksjeeiere og kreditorer. Denne artikkelen gir en oversikt over de rettslige rammene og praktiske implikasjonene ved slike kapitalendringer.

Kapitalnedsettelse

Formål og juridiske rammer

Kapitalnedsettelse innebærer at selskapets aksjekapital reduseres. Siden aksjekapitalen utgjør en del av selskapets bundne egenkapital som skal beskytte kreditorene, er adgangen til å foreta kapitalnedsettelse strengt regulert.

Hvis aksjeeierne hadde hatt fri adgang til å beslutte nedsettelse av aksjekapitalen og tilbakeføring av midlene til seg selv, ville dette underminert betydningen av den bundne aksjekapitalen som kreditorvern. En kapitalnedsettelse angår derfor ikke bare selskapets aksjeeiere, men også dets kreditorer.

Beslutningsprosessen

Kapitalnedsettelse må som hovedregel besluttes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 12-1 jf. § 5-18. Dette innebærer at beslutningen krever to tredels flertall både av de avgitte stemmer og av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.

Siden aksjekapitalens størrelse er vedtektsbestemt, medfører en kapitalnedsettelse alltid en vedtektsendring.

Gjennomføringsmåter

Kapitalnedsettelse kan gjennomføres på to måter:

1. Ved innløsning av aksjer

2. Ved forholdsmessig nedsettelse av aksjenes pålydende

Valg av metode avhenger av formålet med kapitalnedsettelsen og av selskapets eierstruktur.

Lovlige formål for kapitalnedsettelse

Aksjeloven/allmennaksjeloven § 12-1 første ledd begrenser hva nedsettelsesbeløpet kan brukes til. De lovlige formålene er:

1. Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte

2. Utdeling til aksjeeierne eller sletting av selskapets egne aksjer

3. Avsetning til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning

Denne begrensningen av lovlige formål er et uttrykk for lovgivers intensjon om å beskytte kreditorinteressene.

Kreditorvarsel og kreditorvern

Hvis nedsettelsesbeløpet skal anvendes til utdeling til aksjeeierne, sletting av egne aksjer eller til fondsavsetning, skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer. Kreditorene får en frist på seks uker fra siste kunngjøring til å melde fra til selskapet dersom de har innsigelser mot kapitalnedsettelsen.

En kreditor med uomtvistet og forfalt fordring kan blokkere kapitalnedsettelsen inntil kravet blir betalt. For uforfalte krav kan kreditor kreve betryggende sikkerhet.

Dette kreditorvernet er ikke nødvendig hvis nedsettelsesbeløpet utelukkende skal anvendes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, ettersom en slik kapitalnedsettelse ikke medfører at verdier tas ut av selskapet.

Ikrafttredelse av kapitalnedsettelsen

Kapitalnedsettelsen trer i kraft når den er registrert i Foretaksregisteret. Beslutningen om kapitalnedsettelse må meldes til Foretaksregisteret innen to måneder etter at den ble truffet. Hvis fristen overskrides, kan kapitalnedsettelsen ikke gjennomføres uten ny beslutning.

Dersom hele nedsettelsesbeløpet skal anvendes til dekning av tap, trer nedsettelsen i kraft umiddelbart ved registreringen. I slike tilfeller kan utbetaling av utbytte som hovedregel ikke besluttes før det er gått tre år fra registreringen, med mindre aksjekapitalen igjen er blitt forhøyet til opprinnelig størrelse eller kreditorvarsel er utstedt.

Kapitalnedsettelsen trer også i kraft ved registreringen dersom det samtidig med nedsettelsen foretas en kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer mot innskudd tilsvarende nedsettelsesbeløpet, slik at selskapets bundne egenkapital blir minst like høy som tidligere.

Praktiske anvendelser av kapitalnedsettelse

I praksis brukes kapitalnedsettelse til flere formål:

1. Dekning av tap: Ved regnskapsmessig underskudd kan selskapet skrive ned aksjekapitalen for å skape bedre balanse mellom egenkapital og aksjekapital. Dette kan lette muligheten for senere utbytter.

2. Utdeling til aksjeeierne: Kapitalnedsettelse med utdeling til aksjeeierne er en måte å tilbakeføre kapital til eierne på, ofte som et alternativ til utbytte.

3. Innløsning av aksjer: Ved tvungen innløsning av en aksjeeiers aksjer etter aksjeloven §§ 4-24 eller 4-25, kan kapitalnedsettelse være nødvendig hvis innløsningssummen ikke kan dekkes av selskapets frie egenkapital.

4. Skattemessige disposisjoner: I konsernforhold kan kapitalnedsettelse kombinert med samtidig kapitalforhøyelse muliggjøre overføringer av verdier som ellers ville vært vanskelig på grunn av manglende fri egenkapital.

Begrensninger og bindende forhåndsløfter

Et selskap kan ikke forplikte seg til å gjennomføre en kapitalnedsettelse på et fremtidig tidspunkt. Reglene om kapitalnedsettelse er ufravikelige og har til formål å beskytte kreditorinteressene. Selskapet kan derfor ikke binde seg til hva som skal vedtas på fremtidige generalforsamlinger, og avtaler som forskutterer slike beslutninger kan ikke kreves oppfylt.

Kapitalforhøyelse

Kapitalforhøyelse er i mange henseender motstykket til kapitalnedsettelse. Mens kapitalnedsettelse reduserer selskapets aksjekapital, medfører kapitalforhøyelse at aksjekapitalen økes. Kapitalforhøyelse er et viktig verktøy for selskapers kapitalanskaffelse og finansiering av videre vekst.

To hovedformer for kapitalforhøyelse

Kapitalforhøyelse i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan skje på to hovedmåter:

1. Fondsemisjon: Økning av aksjekapitalen uten at ny kapital innbetales

2. Nytegning av aksjer mot innskuddsplikt: Økning av aksjekapitalen ved tilførsel av ny kapital

Disse to formene for kapitalforhøyelse har ulike formål og er underlagt forskjellige regler.

Fondsemisjon

Fondsemisjon innebærer at aksjekapitalen økes uten at det skjer noen innbetaling til selskapet. Fondsemisjon gjennomføres enten ved å øke pålydende på de eksisterende aksjene (tilskrivning på aksjer) eller ved at aksjeeierne gis nye aksjer (friaksjer).

Regnskapsmessig gjennomføres fondsemisjon ved å overføre midler fra selskapets frie egenkapital til aksjekapitalen. Fondet for urealiserte gevinster og fondet for vurderingsforskjeller kan ikke benyttes til fondsemisjon, da disse allerede er bundet egenkapital.

Betydning og konsekvenser av fondsemisjon

Fondsemisjon tilfører ikke selskapet ny kapital – den er kun en regnskapsmessig operasjon som omklassifiserer eksisterende egenkapital fra fri til bunden. Hovedkonsekvensene er:

1. Låsing av egenkapital: Tidligere fri egenkapital blir bundet, noe som reduserer selskapets handlingsrom for utdelinger til aksjeeierne.

2. Signaleffekt: En fondsemisjon kan forsterke inntrykket av selskapets soliditet og finansielle stilling.

3. Justering av aksjekurs: I børsnoterte selskaper kan fondsemisjon bidra til å justere aksjekursen, da erfaringen viser at kursene ofte synker mindre enn utvanningen av aksjekapitalen skulle tilsi.

Beslutningsprosessen ved fondsemisjon

Fondsemisjon må besluttes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Alle aksjeeierne har rett til å ta del i oppskrivningen, og det er ikke adgang til å fravike fortrinnsretten eller gjennomføre en såkalt "rettet emisjon".

Aksjesplitt – ikke å forveksle med fondsemisjon

Aksjesplitt må ikke forveksles med fondsemisjon. Ved aksjesplitt økes antallet aksjer mens aksjekapitalen forblir uendret, og den enkelte aksjes pålydende verdi reduseres. Aksjesplitt krever også flertall som for vedtektsendringer.

Aksjesplitt benyttes ofte når selskapet vurderer kursen på sine aksjer som for høy, noe som kan føre til redusert likviditet i aksjen. Ved å redusere pålydende og øke aksjenes antall, kan aksjekursen justeres nedover, noe som ofte fører til økt omsetning.

Emisjon mot nytegning og innskuddsplikt

Når selskapet ønsker å tilføre ny, frisk aksjekapital, gjennomføres en forhøyelse av aksjekapitalen gjennom nytegning av aksjer (nyemisjon eller innskuddsemisjon) med innskuddsplikt.

I motsetning til fondsemisjon, som bare er en regnskapsmessig operasjon, medfører en emisjon mot innskudd at selskapet reelt tilføres nye midler eller at gjeld konverteres til egenkapital. Dette gjør emisjon mot nytegning til en reell kilde til (re)finansiering av selskapet.

Regler for hvem som kan inviteres til tegning

For aksjeselskaper gjelder den begrensning at bare aksjeeierne eller bestemte, navngitte personer kan innbys til å tegne nye aksjer. Denne begrensningen gjelder ikke for allmennaksjeselskaper, som fritt kan innby allmennheten til å tegne aksjer.

I praksis er imidlertid forskjellen mindre enn den kan synes, da et aksjeselskap kan markedsføre en planlagt kapitalforhøyelse overfor allmennheten og deretter invitere de interesserte (nå navngitte) personer til å tegne aksjer. Den sentrale forskjellen er at aksjer i aksjeselskaper ikke under noen omstendighet kan børsnoteres, noe allmennaksjeselskaper kan.

Beslutningsprosessen

Beslutning om å forhøye aksjekapitalen ved nytegning treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Generalforsamlingen kan også gi styret fullmakt til å foreta emisjoner, noe som er vanlig i praksis for å gi ledelsen nødvendig handlefrihet.

En slik styrefullmakt gir selskapet mulighet til raskt å reagere når det oppstår behov for kapitaltilførsel, uten å måtte innkalle til (ekstraordinær) generalforsamling. Dette kan være verdifullt ved behov for å styrke egenkapitalen, motvirke uønskede oppkjøpsforsøk eller ved planlegging av omstruktureringer.

Fortrinnsrett og rettede emisjoner

Eksisterende aksjeeiere har i utgangspunktet en lovbestemt, forholdsmessig fortrinnsrett til nye aksjer ved kapitalforhøyelse ved nytegning. Dette beskytter deres eierandel mot utvanning.

Denne fortrinnsretten kan imidlertid fravikes med to tredels flertall på generalforsamlingen. En slik fraskrivelse åpner for såkalte "rettede emisjoner", der selskapet henvender seg til utvalgte potensielle nye aksjeeiere.

Rettede emisjoner kan være motivert av ulike hensyn:

1. Strategiske partnere: Selskapet kan ønske å knytte til seg personer eller foretak med særlig kompetanse eller strategiske ressurser.

2. Effektiv kapitalanskaffelse: En rettet emisjon kan være mer effektiv enn en emisjon der alle eksisterende aksjeeiere skal delta.

3. Forsvar mot oppkjøp: Rettede emisjoner kan brukes som forsvar mot uønskede oppkjøpsforsøk ved å få inn nye "vennligsinnede" aksjeeiere.

Misbrukspotensial ved rettede emisjoner

Rettede emisjoner kan potensielt misbrukes av aksjeeierflertallet til å skaffe majoriteten og deres partnere fordeler på minoritetens bekostning. Dette er særlig aktuelt når styret har en såkalt "fullmaktsemisjon i skuffen" som kan brukes når det finnes opportunt.

I slike tilfeller kan tilsidesatte aksjeeiere påberope seg forbudet mot myndighetsmisbruk i aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-21.

Oppsummering

Kapitalendringer, enten i form av kapitalnedsettelse eller kapitalforhøyelse, er underlagt strenge regler i norsk selskapsrett. Disse reglene balanserer hensynet til selskapets finansieringsbehov, aksjeeiernes interesser og kreditorenes sikkerhet.

Kapitalnedsettelse gir selskapet mulighet til å justere kapitalen nedover ved tap eller tilbakeføre overskuddskapital til eierne, men er underlagt strenge regler for å beskytte kreditorene.

Kapitalforhøyelse er et viktig verktøy for selskaper som trenger tilførsel av ny kapital, enten gjennom nytegning av aksjer eller som en regnskapsmessig operasjon (fondsemisjon).

Både ved kapitalnedsettelse og kapitalforhøyelse er det viktig å følge lovens prosedyrer og tidsfrister, samt å være oppmerksom på mulige minoritetsvernproblemer ved rettede emisjoner eller uforholdsmessige kapitalnedsettelser.