8. apr. 2025
Grunnleggende om aksjeselskapsrett – aksjekapital, aksjeeierrettigheter og aksjeovergang
Selskapsretten er et omfattende rettsområde som regulerer opprettelse, drift og avvikling av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Denne artikkelen gir en oversikt over sentrale elementer i aksjeselskapsretten, inkludert regler om aksjekapital, aksjeeierrettigheter, aksjeovergang og aksjens betydning som formuerettighet. Artikkelen belyser viktige juridiske aspekter enhver aksjeeier og selskapsaktør bør være kjent med.
Aksjekapital og aksjeinnskudd – grunnlaget for selskapet
Minimumskrav til aksjekapital
Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 30 000 norske kroner, mens et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1 000 000 norske kroner. Kravet om minste aksjekapital på 30 000 kroner for aksjeselskap ble innført høsten 2011, etter en reduksjon fra det tidligere kravet på 100 000 kroner. Denne endringen ble gjennomført for å gjøre norsk aksjeselskapslovgivning mer konkurransedyktig sammenlignet med utenlandsk lovgivning og for å motvirke opprettelsen av NUF (norsk avdeling av utenlandsk foretak) av useriøse årsaker.
Aksjekapitalens fordeling
Aksjekapitalen skal fordeles på en eller flere aksjer som rettighetene av aksjeeiere knytter seg til. Aksjene skal lyde på like store beløp. Den relative størrelsen av den enkelte aksje vil derfor svare til forholdet mellom aksjen og det samlede antallet aksjer i selskapet. Stiftelsesdokumentet skal angi aksjeinnskuddet, det vil si beløpet som skal betales for hver aksje.
Pålydende verdi og kurs
Det er viktig å skille mellom en aksjes pålydende verdi og dens kurs:
Pålydende verdi: Aksjekapitalens fordeling på aksjer skjer teknisk ved at aksjene angis med pålydende verdi, slik at summen av aksjenes pålydende svarer til selskapets aksjekapital. Den pålydende verdien skal angis i vedtektene.
Kurs: Dette begrepet gir uttrykk for aksjenes faktiske verdi. Børskursen gir for eksempel uttrykk for den prisen aksjen har ved omsetning på børs. Teknisk er begrepet kurs en betegnelse på prisen for en aksje uttrykt i prosent av aksjens pålydende verdi.
Overkurs og underkurs
Det er et grunnprinsipp at aksjeinnskuddet ikke kan være lavere enn aksjens pålydende; et aksjeselskap/allmennaksjeselskap har ikke adgang til å utstede aksjer til underkurs. Grunnen til dette er at lovgiveren vil sikre at selskapet mottar reelle verdier for de aksjene som tegnes.
Aksjeinnskuddet kan derimot omfatte overkurs, det vil si en kurs som ligger over pålydende. Det innebærer at det innbetales et større beløp til selskapet enn den kapitalen som tegnes nominelt. Overkurs er fri egenkapital som selskapet fritt kan anvende til utbytte og andre utdelinger til aksjeeierne innenfor lovens rammer.
Dokumentasjon av aksjeeierskapet
Aksjebevis, aksjeeierbok og aksjeeierregister
For aksjene skal det utstedes aksjebevis. Aksjebeviset skal dateres og angi det som er innført i aksjeeierboken/aksjeeierregisteret om aksjeeieren og dennes aksjeinnehav.
Alle allmennaksjeselskap skal ha et aksjeeierregister i en verdipapirsentral. Dette skal blant annet inneholde opplysninger om aksjeeierne, antallet aksjer de eier, og informasjon om selskapet og selskapets aksjer. Registeret er offentlig tilgjengelig. Ved eierskifte skal tidligere eier straks sørge for at eierskiftet blir meldt til verdipapirsentralen.
Aksjeselskap kan ha et aksjeeierregister i en verdipapirsentral, men dette er ikke vanlig. Aksjeselskap som ikke benytter seg av den frivillige adgangen til registrering i en verdipapirsentral – det vil si de fleste aksjeselskap – er pliktige til å opprette en aksjeeierbok. Denne skal inneholde opplysninger om aksjeeierne og antallet aksjer hver enkelt eier.
Innsyn i aksjeeierboken
Enhver har rett til innsyn i aksjeeierboken. Det gjelder også innsyn som kreves av selskapets konkurrenter. Unntak er gjort for aksjeeierens digitale adresse.
Aksjeeierrettigheter – hva innebærer det å eie aksjer?
Typer av aksjeeierrettigheter
Aksjeeierrettighetene kan inndeles i tre hovedkategorier:
Økonomiske rettigheter: Omfatter i første rekke retten til utbytte, tilbakebetaling ved kapitalnedsettelse, aksjeeierens fortrinnsrett til aksjer som utstedes ved kapitalforhøyelse, og rett til fusjonsvederlag.
Disposisjonsrettigheter: Kan anses som en spesiell gruppe økonomiske rettigheter, og gjelder retten til å avhende eller erverve aksjer.
Forvaltningsrettigheter: Omfatter først og fremst retten til å møte, stemme og utøve andre rettigheter på generalforsamlingen, og videre retten til å se protokollen fra generalforsamlingen, få tilsendt delårsrapport, anlegge ugyldighetssøksmål mv.
Individual- og minoritetsrettigheter
Aksjeeierrettighetene kan også inndeles etter hvor stor andel av aksjeeierne som må være enige for å utøve rettighetene:
Individualrettigheter: Rettigheter som kan utøves av den enkelte aksjeeier, uavhengig av hvor mange aksjer vedkommende eier. Dette gjelder for eksempel økonomiske rettigheter og forvaltningsrettigheter.
Minoritetsrettigheter: Rettigheter som kan utøves av en i lovgivningen nærmere definert aksjeeierminoritet. Hvor stor minoritet som kreves, er avhengig av hvilke krav lovgivningen opererer med for den aktuelle rettigheten.
Aksjen som formuerettighet – økonomisk verdi og omsettbarhet
Formuerettslige kjennetegn
Aksjen er en formuerettighet som kjennetegnes ved at den:
Har økonomisk verdi
Kan stiftes, endres eller overdras ved private disposisjoner
Kan overføres til andre ved arv og kreditorbeslag
Kan selges, pantsettes og gjøres til gjenstand for kreditorbeslag
Kjøpsloven kommer i prinsippet til anvendelse ved salg av aksjer, selv om dens regler ikke alltid passer like godt for aksjer, siden det som omsettes ikke er en fysisk ting, men en ideell nettopart i et selskap.
Realisering av aksjens verdi
En aksjes funksjon som formuerettighet må ses i sammenheng med at formålet med å opprette og drive et aksjeselskap/allmennaksjeselskap normalt er å tjene penger. I praksis kan vinningsformålet for den enkelte aksjeeier realiseres gjennom:
Avkastning: Løpende utbetalinger og andel i overskudd, typisk utbytte
Gevinst ved salg: Ved å selge aksjen til en høyere pris enn kjøpsprisen/innskuddet
Innløsningssum: Ved frivillig eller tvungen innløsning av aksjen
Likvidasjonsutbytte: Andel av selskapets verdier ved oppløsning
Verdsettelse av aksjer
Verdien av aksjer kan fastsettes på ulike måter, avhengig av selskapstype og situasjon:
Ikke-børsnoterte selskaper: Her finnes ingen "offisiell" markedspris, og verdien må fastsettes gjennom forhandlinger basert på selskapets drift, egenkapital, underliggende verdier og framtidige markedsmuligheter.
Børsnoterte selskaper: Børskursen er per definisjon aksjens markedsverdi, og antas å reflektere samtlige tilgjengelige opplysninger om selskapets reelle verdi.
Virksomhetsoverdragelser: Ved overdragelse av større aksjeposter kan verdien påvirkes av synergieffekter, om det er en kontrollerende post, og hvem kjøperen er.
Innløsning av aksjer
Særlig komplisert er fastsettelsen av aksjens verdi ved innløsningssituasjoner. Aksjeloven inneholder flere bestemmelser om innløsning av aksje der innløsningssummen skal fastsettes på grunnlag av aksjens "virkelige verdi":
Ved innløsning etter samtykkenektelse
Ved innløsning der aksjeeieren ikke lenger oppfyller vedtektsbestemte krav
Ved utøvelse av forkjøpsrett
Ved innløsning etter krav fra aksjeeieren når "tungtveiende grunner" tilsier det
Ved innløsning etter krav fra selskapet ved vesentlig mislighold mv
Høyesterett har i flere dommer gitt retningslinjer for hvordan "virkelig verdi" skal forstås i ulike sammenhenger. Det er ulike hensyn som gjør seg gjeldende i de forskjellige sammenhenger ved vurderingen av «virkelig verdi»
Aksjeeierrettigheter ved aksjeovergang – hvem kan utøve rettighetene?
Hovedregel for utøvelse av rettigheter
Hovedregelen er at erverver av aksjer i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap bare kan utøve aksjeeierrettigheter når aksjeervervet er:
Blitt innført i aksjeeierboken (aksjeselskap)
Registrert i aksjeeierregisteret (allmennaksjeselskap)
Eller ervervet er meldt og godtgjort, uten at det hindres av omsetningsbegrensninger
Unntak for økonomiske rettigheter
Det er gjort unntak fra hovedregelen for "retten til utbytte og andre utdelinger og retten til nye aksjer ved kapitalforhøyelse". Lovgrunnen er at disse rettighetene i atskillig grad kan skilles fra aksjen, med den følge at erververen kan utøve dem uten å melde og godtgjøre sitt erverv av selve aksjen.
Rettigheter i overgangsperioden
En viktig problemstilling er hvem som kan utøve aksjeeierrettighetene i en periode hvor erververen ikke umiddelbart kan oppnå fulle aksjeeierrettigheter:
I aksjeselskap: Avhenderen kan utøve de rettighetene som er knyttet til aksjen, og som ikke er gått over på erververen. Det kan derfor ikke oppstå noen "mellomperiode" hvor verken avhenderen eller erververen kan utøve aksjeeierrettighetene.
I allmennaksjeselskap: Tidligere eiers rettigheter kan opphøre selv om erververen ennå ikke kan utøve sine aksjeeierrettigheter. I en mellomperiode er det derfor ingen som kan utøve aksjeeierrettighetene – de ligger "døde". Dette prinsippet, som ble fastslått i Rt 1966 s 1120 (Polaris), gjelder fortsatt for allmennaksjeselskap.
For å unngå at ingen kan utøve aksjeeierrettigheter i en mellomperiode i allmennaksjeselskap, ble det i 2006 vedtatt en bestemmelse som slår fast at ved eierskifte kan erververen og avhenderen med virkning for selskapet avtale at avhenderen kan utøve rettighetene som aksjeeier inntil de går over på erververen.
Konklusjon
Aksjeselskapsretten inneholder et komplekst rammeverk av regler som regulerer forholdet mellom selskapet, dets aksjeeiere og omverdenen. Forståelse av aksjeeierrettigheter, aksjekapitalens funksjon og aksjens betydning som formuerettighet er essensielt for alle som er involvert i aksjeselskaper, enten som eiere, styremedlemmer eller rådgivere. Særlig viktig er reglene om aksjeovergang og utøvelse av aksjeeierrettigheter, som sikrer forutsigbarhet og klarhet i selskapets drift og forholdet mellom aksjeeierne.