EØS-borgeres rettigheter og oppholdsrett i Norge – Utlendingsloven

EØS-avtalen utgjør fundamentet for EØS-borgeres rett til opphold og arbeid i Norge. Siden avtalen trådte i kraft i 1994, har den skapt et omfattende rettslig rammeverk som gir borgere fra EU/EØS-land langt flere rettigheter enn tredjelandsborgere.

Det rettslige grunnlaget for EØS-borgeres oppholdsrett

EØS-borgeres rett til opphold i Norge er forankret i utlendingsloven kapittel 13, som implementerer EU-direktiv 2004/38/EF (ofte referert til som "Unionsborgerdirektivet" eller "Direktivet om fri personbevegelighet"). Dette direktivet representerte en vesentlig utvikling av EØS-retten ved at det:

1. Erstattet tidligere systemer for oppholdstillatelser med en enklere registreringsordning

2. Innførte konseptet "varig oppholdsrett" etter fem års lovlig opphold

3. Styrket vernet mot utvisning for personer med langvarig opphold

4. Utvidet rettigheter for familiemedlemmer, også ved dødsfall, utreise eller skilsmisse

En sentral juridisk forskjell fra det generelle utlendingsregelverket er at EØS-borgere får sin oppholdsrett direkte fra EØS-avtalen, uavhengig av nasjonal implementering. Dette betyr at oppholdsretten eksisterer uavhengig av formell registrering eller vedtak fra norske myndigheter, så lenge vilkårene for opphold er oppfylt.

Oppholdsrettens ulike kategorier og vilkår

EØS-regelverket etablerer ulike kategorier av oppholdsrett med spesifikke juridiske vilkår for hver kategori:

1. Oppholdsrett inntil tre måneder (utl. § 111)

Denne rettigheten er nesten ubetinget og krever kun:

• Gyldig pass eller identitetskort

• At EØS-borgeren ikke blir en "urimelig byrde for offentlige velferdsordninger"

Begrepet "urimelig byrde" er nærmere definert i utlendingsforskriften § 19-10 som tilfeller der "økonomisk sosialhjelp benyttes i uvanlig stor utstrekning". Dette innebærer at kortvarig eller begrenset bruk av velferdsytelser ikke i seg selv medfører tap av oppholdsrett. Dette er bekreftet gjennom EU-domstolens praksis, som har etablert at enkeltstående tilfeller av sosialhjelpsbehov ikke kvalifiserer som "urimelig byrde".

For arbeidssøkende EØS-borgere utvides denne perioden til seks måneder, med mulighet for ytterligere forlengelse dersom vedkommende kan dokumentere reelle jobbmuligheter.

2. Oppholdsrett utover tre måneder (utl. § 112)

For lengre opphold må EØS-borgeren tilhøre en av følgende kategorier:

a) Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende

• Omfatter også arbeidstakere som blir midlertidig arbeidsuføre på grunn av sykdom eller ulykke

• Inkluderer personer som blir ufrivillig arbeidsledige etter mer enn ett års arbeid

• For disse gruppene stilles det ikke krav om selvforsørgelse

b) Tjenesteytere

• Personer som utfører tjenester i Norge, men er etablert i et annet EØS-land

c) Personer med tilstrekkelige midler

• Må kunne forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer

• "Tilstrekkelige midler" vurderes individuelt ut fra personlige omstendigheter

• Det kan ikke fastsettes et bestemt beløp som vilkår, jf. EU-domstolens praksis

d) Studenter

• Må være opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon

• Må ha tilstrekkelige midler til underhold

• Må ha sykeforsikring som dekker alle risikoer

3. Varig oppholdsrett (utl. §§ 115-116)

Etter fem års sammenhengende lovlig opphold oppnår EØS-borgeren og dennes familiemedlemmer varig oppholdsrett. Dette gir:

• Opphold uavhengig av opprinnelige oppholdsgrunnlag

• Forsterket beskyttelse mot utvisning

• Fullt likeverd med norske borgere hva gjelder sosiale rettigheter

Varig oppholdsrett bortfaller først ved opphold utenfor Norge i mer enn to påfølgende år.

Juridiske særregler ved sykdom, arbeidsløshet og dødsfall

EØS-regelverket inneholder spesielle beskyttelsesmekanismer for å sikre kontinuitet i oppholdsrett ved uforutsette hendelser:

Ved sykdom eller ulykke

En EØS-borger som har vært yrkesaktiv bevarer sin status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende ved midlertidig arbeidsufør som følge av sykdom eller ulykke. Ved varig uførhet kan vedkommende oppnå varig oppholdsrett før femårsfristens utløp, forutsatt at vedkommende har oppholdt seg sammenhengende i Norge i minst to år.

Ved arbeidsløshet

Her skiller regelverket mellom:

• Ufrivillig arbeidsløshet etter mer enn ett års arbeid: Oppholdsretten bevares ubegrenset så lenge vedkommende er registrert som arbeidssøkende hos NAV

• Ufrivillig arbeidsløshet innen 12 måneder: Oppholdsretten bevares i seks måneder

Ved dødsfall

Dersom en EØS-borger som var arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende dør før vedkommende oppnådde varig oppholdsrett, kan familiemedlemmer som oppholdt seg i Norge med vedkommende beholde sin oppholdsrett dersom:

• EØS-borgeren hadde oppholdt seg i Norge i minst to år før dødsfallet, eller

• Dødsfallet skyldtes en arbeidsulykke eller yrkessykdom, eller

• Den gjenlevende ektefellen er norsk statsborger eller har mistet sitt norske statsborgerskap ved ekteskapsinngåelsen

Familiemedlemmers juridiske stilling

EØS-regelverket gir omfattende rettigheter til familiemedlemmer, uavhengig av deres eget statsborgerskap. Dette skiller seg vesentlig fra det alminnelige regelverket for familieinnvandring og reflekterer EØS-avtalens grunnleggende formål om fri bevegelighet.

Hvem regnes som familiemedlem? (utl. § 110)

• Ektefelle eller samboer

• Barn under 21 år og forsørgede barn over 21 år

• Forsørgede foreldre (til EØS-borgeren eller dennes ektefelle/samboer)

Utlendingsforskriften § 19-7 utvider kategorien til også å omfatte fosterbarn, helsøsken, personer som skal inngå ekteskap etter innreise, samt andre pleietrengende og forsørgede personer under visse vilkår.

Særlig om familiemedlemmer som er tredjelandsborgere

Familiemedlemmer som selv er tredjelandsborgere har rett til opphold så lenge EØS-borgerens oppholdsrett består. De må søke om oppholdskort som dokumenterer denne retten.

Ved opphør av familierelasjon (skilsmisse, separasjon eller dødsfall) kan familiemedlemmer under visse omstendigheter beholde sin oppholdsrett på selvstendig grunnlag. For barn som går på skole i Norge, og deres omsorgsperson, er denne retten særlig sterk.

Registreringsordningen - juridiske konsekvenser og begrensninger

Et sentralt element ved Unionsborgerdirektivet var overgangen fra et system med oppholdstillatelser til en registreringsordning. Dette representerer et paradigmeskifte i rettslig tenkning: EØS-borgere har oppholdsrett direkte fra EØS-avtalen, og registreringen er kun en formalitet som bekrefter en allerede eksisterende rett.

Registreringsplikt og dokumentasjonskrav (utl. § 117)

• EØS-borgere som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder skal registrere seg

• Fristen for registrering er tre måneder fra innreisedatoen

• Dokumentasjonskravene varierer avhengig av oppholdsgrunnlaget

• Manglende registrering kan bare sanksjoneres med bøter, ikke med tilbakekall av oppholdsretten

For arbeidstakere kreves bekreftelse fra arbeidsgiver, for selvforsørgende kreves dokumentasjon på tilstrekkelige midler, for studenter kreves bekreftelse på studieplass samt egenerklæring om tilstrekkelige midler.

Begrensninger i myndighetenes kontroll

En viktig juridisk distinksjon er at registreringsbeviset kun bekrefter en rettighet som allerede eksisterer. Norske myndigheter kan derfor ikke nekte registrering dersom vilkårene for opphold er oppfylt, og manglende registrering påvirker ikke den underliggende oppholdsretten.

Dette står i skarp kontrast til systemet for tredjelandsborgere, hvor oppholdstillatelsen er konstitutiv for retten til opphold.

Utvisning og bortvisning - et forsterket rettsvern

EØS-borgere og deres familiemedlemmer nyter et forsterket vern mot utvisning og bortvisning sammenlignet med tredjelandsborgere. Dette vernet øker med oppholdstid og integreringsgrad.

Grunnvilkår for utvisning (utl. § 122)

Utvisning kan bare skje når det foreligger:

• Hensynet til offentlig orden eller sikkerhet

• Hensynet til folkehelsen (kun ved nylig ankomst)

Utvisning må være forholdsmessig og kan bare begrunnes i vedkommendes personlige forhold. En straffbar handling alene gir ikke grunnlag for utvisning - det må foreligge "personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn".

Gradert beskyttelse basert på oppholdstid

• Ved varig oppholdsrett (etter fem år): Utvisning kan bare skje dersom "tungtveiende hensyn til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det"

• Ved opphold i mer enn ti år eller for mindreårige: Utvisning kan bare skje når det er "tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet"

Disse termene - "tungtveiende hensyn" og "tvingende nødvendig" - representerer høye juridiske terskler, og EU-domstolen har lagt vekt på at de skal tolkes restriktivt.