Grunnleggende prinsipper i aksjeselskapsretten – Heftelse, demokrati og lojalitetsplikt

Aksjeselskapsretten er et omfattende rettsområde som i dag er gjennomregulert i lovgivningen, primært gjennom aksjeloven og allmennaksjeloven. Bak de mange enkeltreglene ligger imidlertid noen få, sentrale rettsprinsipper som både begrunner og tolker de selskapsrettslige reglene. Disse prinsippene er avgjørende for å forstå aksjeselskapsretten som helhet og danner fundamentet for de ulike bestemmelsene i lovgivningen.

Denne artikkelen belyser de mest sentrale prinsippene i aksjeselskapsretten. Prinsippene vi gjennomgår representerer grunnpilarene i aksjeselskapsretten og har direkte betydning for praktisk selskapsforvaltning, aksjeeiernes rettsstilling og beskyttelsen av ulike interesser knyttet til selskapet.

Prinsippet om den indirekte heftelse

Et av de mest grunnleggende særtrekkene ved aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er prinsippet om den indirekte heftelse. Dette prinsippet er nedfelt i aksjelovens og allmennaksjelovens § 1-2 første ledd, som slår fast at:

«Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.»

Dette innebærer at det er selskapet selv – og ikke dets aksjeeiere – som hefter for virksomhetens forpliktelser. Selskapsformuen er dermed atskilt fra aksjeeiernes øvrige formue, noe som danner grunnlag for et tydelig skille mellom selskapets og aksjeeiernes økonomi. Dette prinsippet utgjør en av de viktigste forskjellene mellom aksjeselskaper og personlige selskapsformer som ansvarlige selskap.

Prinsippet om den begrensede heftelse

Som et supplement til prinsippet om den indirekte heftelse, gjelder prinsippet om den begrensede heftelse. Dette er nedfelt i aksjelovens og allmennaksjelovens § 1-2 annet ledd:

«Aksjeeierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i selskapets konkursbo i større utstrekning enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen.»

Dette prinsippet innebærer at aksjeeierne ikke blir ansvarlige for selskapsgjelden ut over det beløpet de har tegnet eller kjøpt aksjer for. Selskapets eventuelle konkurs vil derfor ikke få direkte konsekvenser for aksjeeiernes private økonomi, og kreditorene kan ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld med sin personlige formue.

Prinsippet om den begrensede heftelse er ikke absolutt, da aksjeeiere i visse tilfeller kan bli ansvarlige på særskilt grunnlag:

1. Gjennom kontraktsrettslige forpliktelser, som garantier

2. Gjennom erstatningsansvar for tap som kreditorene lider, hvis aksjeeieren forsettlig eller uaktsomt har voldt tapet

3. I helt spesielle tilfeller gjennom ansvarsgjennombrudd, hvor aksjeeierne kan bli identifisert med selskapet

Prinsippet om bunden egenkapital

Prinsippene om indirekte og begrenset heftelse må ses i sammenheng med prinsippet om bunden egenkapital. Dette prinsippet innebærer at aksjekapitalen (sammen med visse fond) utgjør selskapets bundne egenkapital, og at denne setter grenser for selskapets handlefrihet med hensyn til utdelinger.

Aksjelovens og allmennaksjelovens § 8-1 første ledd første punktum slår fast at:

«Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3.»

Dette betyr at aksjeeierne ikke kan disponere fritt over aksjekapitalen; den er, som navnet tilsier, bunden egenkapital. Kun selskapets frie egenkapital kan benyttes til utdelinger, som utbytte, konsernbidrag, gaver, lån til eller sikkerhetsstillelse for aksjeeiere, erverv og pantsettelse av egne aksjer, og kapitalnedsettelse.

Begrenset betydning for kreditorvernet

Det er viktig å være klar over at den bundne aksjekapitalen i praksis har begrenset betydning som vern for kreditorene. Det gjelder ingen investeringsbegrensninger eller krav om at aksjekapitalen skal stå urørlig på konto. Så lenge ledelsen handler innenfor selskapsformålet, kan aksjekapitalen fritt anvendes til drift, investeringer eller andre formål.

Særlig i selskaper med lovens minstekrav til aksjekapital (30 000 kroner for aksjeselskaper) gir aksjekapitalen ingen reell kreditorbeskyttelse. Dette var en av grunnene til reduksjonen av minimumskravet til aksjekapital fra 100 000 til 30 000 kroner i 2011.

Materielle regler som supplement

For å kompensere for den begrensede kreditorbeskyttelsen som de formelle kapitalkravene gir, inneholder aksjelovgivningen materielle, skjønnsmessige regler. Aksjelovens § 3-4 krever at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og likviditet som er "forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet". Dette legger et betydelig ansvar på styret, som må foreta selvstendige vurderinger av hva som er forsvarlig utbytteutdeling, selv om de formelle kravene til fri egenkapital er oppfylt.

Prinsippet om aksjeeierdemokrati

I aksje- og allmennaksjeselskap gjelder et demokratiprinsipp, som innebærer at aksjeeierne ved flertallsbeslutning på generalforsamlingen kan styre selskapet gjennom valg av styre og andre sentrale beslutninger. Dette prinsippet er hjemlet i aksjelovens og allmennaksjelovens § 5-17, som fastslår at alminnelig flertall er tilstrekkelig for de fleste beslutninger på generalforsamlingen.

Demokratiprinsippet muliggjør en effektiv ledelse av selskapet og tillater en adskillelse av eierskap og ledelse, noe som kan være nødvendig for å oppnå profesjonell ledelse og for å tiltrekke investorer.

Prinsippet om aksjeeierdemokrati begrenses av to faktorer:

1. Minoritetsrettigheter: Lovbestemte rettigheter som gir en aksjeeierminoritet mulighet til å utøve visse rettigheter, som krav om ekstraordinær generalforsamling eller granskning.

2. Krav om kvalifisert flertall: For særlig viktige beslutninger, som vedtektsendringer, kreves det mer enn alminnelig flertall (to tredjedels flertall).

Prinsippet om minoritetsvern

Flertallsprinsippet i aksjeselskapsretten skaper behov for regler som beskytter minoritetsaksjeeiere. Dette er spesielt viktig i aksjeselskaper, hvor aksjene ofte ikke er gjenstand for vanlig markedsmessig omsetning, og hvor minoriteten derfor kan ha vanskeligheter med å komme ut av selskapsforholdet.

Aksjeloven inneholder flere regler som gir minoriteten beskyttelse, blant annet:

1. Minoritetsrettigheter: Rettigheter som kan utøves av en minoritet av en viss størrelse, for eksempel:

   • Rett til å kreve innkalt ekstraordinær generalforsamling (§ 5-6)

   • Rett til å kreve granskning (§ 5-25)

   • Rett til å kreve høyere utbytte fastsatt av tingretten (§ 8-4)

   • Rett til å gjøre erstatningskrav gjeldende på selskapets vegne (§ 17-4)

2. Krav om kvalifisert flertall: For særlig viktige beslutninger, som vedtektsendringer, kreves det to tredjedels flertall (§ 5-18).

3. Rett til uttreden: I særlige tilfeller kan en aksjeeier kreve seg løst ut av selskapet (§§ 4-24 og 4-17).

4. Forbud mot myndighetsmisbruk: Generalklausulen i § 5-21 forbyr generalforsamlingen å treffe beslutninger som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning.

Høyesterett har i flere saker gitt minoritetsaksjeeiere medhold i krav om uttreden eller tilsidesettelse av flertallets beslutninger, særlig i tilfeller av "utsulting" hvor majoriteten over lang tid har nektet å utbetale utbytte på tross av god utbyttekapasitet.

Prinsippet om likhet

Likhetsprinsippet er nedfelt i aksjelovens og allmennaksjelovens § 4-1 første ledd første punktum, og innebærer at alle aksjer av samme størrelse har lik rett i selskapet. Dette sikrer at aksjeeierne har en lik og rimelig adgang til å nyte godt av selskapets virksomhet gjennom verdien aksjene har og det utbyttet de gir rett til.

Likhetsprinsippet er ikke til hinder for at en majoritetsaksjeeier oppnår preferanser på bekostning av minoriteten som en følge av aksjepostenes størrelse. Majoritetsaksjeeieren kan for eksempel "beherske" generalforsamlingen og stemme inn dem de ønsker i styret, som en konsekvens av flertallsprinsippet. Likhetsprinsippet er knyttet til aksjen og ikke til aksjeeieren.

Likhetsprinsippet forhindrer imidlertid at:

• En aksjeeier får større rett til utbytte på sine aksjer enn andre aksjeeiere

• En aksjeeier får større andel av formuen ved likvidasjon

• En aksjeeier får utvidet stemmerett på sine aksjer sammenlignet med andre aksjeeiere

Lovgivningen åpner for at det i vedtektene kan bestemmes at det skal være "aksjer av ulike slag" (flere aksjeklasser), men likhetsprinsippet viser seg ved at en slik inndeling i ulike aksjeklasser ikke kan skje for aksjer som tidligere har vært likestilte, uten at samtlige aksjeeiere samtykker.

Likhetsprinsippet er ikke absolutt. Det er den usaklige forskjellsbehandlingen av aksjer/aksjeeiere det er til hinder for. For at en forskjellsbehandling skal være saklig, må det forutsettes at den er et resultat av en avveining av den kollektive aksjeeierinteressen (selskapsinteressen) mot den enkelte aksjeeierens interesse.

Prinsippet om forbud mot myndighetsmisbruk

Likhetsprinsippet må ses i sammenheng med prinsippet om forbud mot myndighetsmisbruk, som er nedfelt i generalklausulene i aksjelovens og allmennaksjelovens §§ 5-21 og 6-28. Disse bestemmelsene innebærer at selskapsorganene ikke må foreta seg noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning.

Bestemmelsene etablerer et bredt grunnlag for minoritetsvern og rekker videre enn både likhetsprinsippet og de enkelte reglene om minoritetsrettigheter. De rammer typisk to situasjoner:

1. Begunstigelse av visse aksjeeiere på andre aksjeeieres bekostning: Dette refererer direkte til likhetsprinsippet, men utvider det til å gjelde også beslutninger som ikke endrer forholdet mellom selve aksjene. Det omfatter særlig fordeler av økonomisk art.

2. Begunstigelse av noen på selskapets bekostning: Det mest praktiske er at majoritetens særinteresser tilgodeses ved ytelser fra selskapet, for eksempel gjennom gunstige lån eller urimelig godtgjørelse til majoritetsaksjeeierne eller deres familie.

Bestemmelsene rammer bare tilfeller der en beslutning fører til en "urimelig" fordel. De rammer ikke beslutninger som nødvendigvis må favorisere noen aksjeeiere, som beslutninger om tid og sted for generalforsamling eller om hvor selskapets virksomhet skal drives.

Virkningen av at et vedtak strider mot disse bestemmelsene, er at vedtaket kan angripes og kjennes ugyldig av domstolen. I rettspraksis er det også lagt til grunn at en avtale som rammes av misbruksreglene, kan revideres eller begrunne uttreden fra selskapet. Brudd på myndighetsmisbruk kan også føre til erstatningsansvar for den som har utøvd myndighetsmisbruk.

Prinsippet om offentlighet

Offentlighetsprinsippet innebærer at alle – aksjeeiere, kreditorer, ansatte og allmennheten – har rett til å gjøre seg kjent med selskapets vedtekter og årsregnskap, og dermed få innsikt i selskapets økonomiske stilling.

Dette prinsippet er forankret i foretaksregisterlovens § 8-1 og regnskapslovens § 8-1, som gir enhver rett til innsyn i henholdsvis selskapsopplysninger registrert i Foretaksregisteret og selskapets årsregnskap.

Offentlighetsprinsippet omfatter også at aksjeeierboken/aksjeeierregisteret er åpent for innsyn fra enhver, også selskapets konkurrenter.

Denne åpenheten kan bidra til at investorer kanaliserer kapital til selskapet, men også til at potensielle kreditorer eller samarbeidspartnere holder seg unna selskaper med svak økonomi eller andre problemer.

Prinsippet om lojalitet

Aksjeselskapsretten må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt, som bygger på alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Høyesterett har i flere avgjørelser bekreftet at lojalitetsplikten også gjelder i selskapsforhold.

Lojalitetsplikten i aksjeselskapsretten innebærer at:

1. Aksjeeiere har en plikt til å opptre lojalt overfor selskapet og andre aksjeeiere: Dette kan for eksempel bety at en aksjeeier ikke kan utnytte stemmerettsbegrensninger i vedtektene på en illojal måte.

2. Selskapet har en informasjonsplikt overfor aksjeeierne: Selskapet må holde aksjeeierne informert om forhold av betydning for deres interesser.

3. Majoritetsaksjeeiere har særlig lojalitetsplikt overfor minoriteten: På grunn av maktforholdet deltakerne imellom kan majoritetsaksjeeiere ha en mer vidtgående lojalitetsforpliktelse overfor minoritetsaksjeeierne enn omvendt.

Innholdet i lojalitetsplikten må fastsettes konkret gjennom en avveining av ulike kryssende hensyn, og vil kunne påvirkes av selskapsspesifikke forhold. I et børsnotert allmennaksjeselskap med mange aksjeeiere vil lojalitetsplikten være mindre omfattende enn i et lite aksjeselskap med få eiere og tett samarbeid.

Betydningen av prinsippene i praksis

De gjennomgåtte prinsippene utgjør grunnpilarene i aksjeselskapsretten og har avgjørende betydning for tolkningen av enkeltregler i lovgivningen. I praktiske situasjoner kan prinsippene:

1. Gi veiledning ved tolkning av lovregler: Når lovteksten er uklar, vil prinsippene kunne indikere hvilken tolkning som er i tråd med aksjeselskapsrettens grunntanker.

2. Supplere lovreglene: I tilfeller hvor lovgivningen ikke gir svar, kan prinsippene fungere som selvstendig rettsgrunnlag.

3. Veilede ved skjønnsutøvelse: Når for eksempel styret skal vurdere om egenkapitalen er "forsvarlig", vil prinsippene gi veiledning om hvilke hensyn som skal vektlegges.

4. Gi grunnlag for domstolskontroll: Prinsippene, særlig forbudet mot myndighetsmisbruk, gir domstolene mulighet til å overprøve beslutninger som strider mot aksjeselskapsrettens grunnleggende verdier.

Konklusjon

De grunnleggende prinsippene i aksjeselskapsretten utgjør et rammeverk som balanserer ulike hensyn og interesser – hensynet til effektiv selskapsdrift, beskyttelse av minoriteten, kreditorvern og samfunnets interesse i åpenhet om selskapenes virksomhet.

Prinsippene er ikke statiske, men utvikles og tilpasses gjennom rettspraksis og lovendringer. Et eksempel er utviklingen fra et formelt kreditorvern basert på regler om bundet kapital til et mer materielt vern basert på krav om forsvarlig egenkapital og likviditet.

For enhver som arbeider med aksjeselskapsrett – enten som rådgiver, styremedlem eller aksjeeier – er det avgjørende å forstå disse prinsippene for å kunne navigere i det komplekse regelverket som aksjelovgivningen utgjør.