Aksjeloven § 3-8 – Avtaler mellom selskap, aksjeeiere og ledelse

Når et selskap inngår avtaler med sine egne aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse, oppstår det særlige selskapsrettslige problemstillinger. Slike avtaler er underlagt spesifikke saksbehandlings- og gyldighetskrav i aksjelovgivningen for å beskytte både minoritetsaksjonærer og selskapets kreditorer. Denne artikkelen gir en oversikt over reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8, som regulerer avtaler mellom selskapet og dets aksjeeiere eller ledelse. Vi gjennomgår hvilke avtaler som omfattes, unntakene fra hovedregelen, kravene til saksbehandling og konsekvensene av eventuelle brudd på reglene.

Formålet med særreglene for avtaler mellom selskap og aksjeeier/ledelse

Aksjelovens regler om avtaler mellom selskapet og dets aksjeeiere eller ledelse har to hovedformål:

1. Beskyttelse av aksjeeierminoriteten: Reglene skal forhindre at aksjeeiermajoriteten misbruker sin innflytelse til å oppnå uakseptabelt fordelaktige avtaler med selskapet, noe som ville bryte med likhetsprinsippet i aksjeselskapsretten.

2. Vern av kreditorinteresser: Reglene motvirker omgåelse av aksjelovens prosedyrer for tingsinnskudd ved selskapsstiftelse (§§ 2-4 og 2-6) og supplerer utbyttereglene i kapittel 8.

Disse formålene realiseres gjennom spesielle saksbehandlingsregler og gyldighetsvilkår som sikrer transparens og kontroll med avtalene.

Hovedregelen for avtaler mellom selskap og aksjeeier/ledelse

Hvilke avtaler omfattes av hovedregelen?

Hovedregelen i aksjeloven § 3-8 første ledd første punktum pålegger styret en plikt til å godkjenne avtaler mellom selskapet og:

• En aksjeeier

• En aksjeeiers morselskap

• Et styremedlem

• Daglig leder

Forutsetningen er at selskapets ytelse har en virkelig verdi som overstiger 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap på tidspunktet for avtaleinngåelsen.

Regelens anvendelsesområde utvides i første ledd annet punktum til også å omfatte avtaler selskapet inngår med:

1. Nærstående til noen av personene nevnt ovenfor

2. Personer som handler etter avtale med noen av personene nevnt ovenfor

Regelen omfatter i utgangspunktet alle typer avtaler, inkludert både avtaler der selskapet yter vederlag i form av eiendeler eller tjenester, og avtaler der selskapet mottar kontantvederlag. Det er verdt å merke seg at en transaksjon ikke kan omgås ved å dele den opp i flere mindre avtaler.

Terskelverdien og beregningsgrunnlag

Terskelverdien på 2,5 prosent av selskapets balansesum kan etter annet ledd også bygge på en mellombalanse i stedet for sist godkjente årsregnskap. Dette gir selskaper mulighet til å benytte mer oppdaterte tall, særlig i tilfeller der det har skjedd vesentlige endringer i selskapets balanse siden forrige årsregnskap.

Unntak fra hovedregelen

Aksjeloven § 3-8 sjette ledd inneholder åtte viktige unntak fra hovedregelen om styregodkjenning:

1. Avtaler inngått som ledd i selskapets vanlige virksomhet

Dette unntaket gjelder avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. For at en avtale skal være omfattet av dette unntaket, må det være likevekt i kontraktsforholdet når det gjelder partenes ytelse og vilkår.

Unntaket omfatter ikke bare avtaler innenfor selskapets kjernevirksomhet (for eksempel når en bilimportør selger biler), men også andre avtaler som ethvert selskap vanligvis inngår, som avtaler om leie av kontorlokaler eller regnskapstjenester.

2. Avtaler med lav verdi

Avtaler der selskapets ytelse har en virkelig verdi under 100 000 kroner er unntatt fra kravet om styregodkjenning. Dette unntaket er særlig praktisk for mindre aksjeselskaper, der hovedregelens terskelverdi på 2,5 prosent av balansesummen ville omfatte mange mindre avtaler.

3. Avtaler om tingsinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse

Avtaler inngått i samsvar med reglene i aksjeloven §§ 2-4, 2-6 og 10-2 om særskilte rettigheter og tingsinnskudd i forbindelse med stiftelse og kapitalforhøyelse er unntatt. Begrunnelsen er at disse reglene ivaretar samme hensyn som § 3-8.

4. Lønn og godtgjørelse til ledelsen

Avtaler om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtaler om godtgjørelse til styremedlemmer er unntatt. Disse avtalene er allerede særregulert i aksjelovgivningen gjennom regler som ivaretar lignende hensyn som § 3-8.

5. Verdipapirhandel til børskurs

Avtaler om overdragelse av omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd til pris i henhold til kursnotering på et regulert marked er unntatt. Unntaket er begrunnet i at kursnoteringen normalt vil gjenspeile verdipapirenes reelle verdi.

6. Konserninterne kredittavtaler ved heleierskap

Avtaler som omfattes av aksjeloven § 8-7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, er unntatt dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet. Dette gjelder kreditt og sikkerhetsstillelse i konsern- og konsernlignende forhold.

7. Finansiell bistand til aksjeerverv

Avtaler inngått i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av § 8-10 er unntatt. Dette gjelder avtaler om kreditt og annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet, som allerede er underlagt særlige begrensninger.

8. Avtaler godkjent av Finanstilsynet

Avtaler som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20, herunder avtaler om konsernintern støtte, er unntatt fra kravet om styregodkjenning.

Krav til saksbehandling

Styrets plikter ved avtaleinngåelse

For avtaler som omfattes av aksjeloven § 3-8, pålegges styret følgende plikter:

1. Utarbeide redegjørelse: Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse etter reglene i aksjeloven § 2-6 første og annet ledd.

2. Avgi erklæring: Styret skal avgi en erklæring om:

   • At avtalen er i selskapets interesse

   • At det er rimelig samsvar mellom verdien av ytelsene som utveksles

   • At kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt

3. Signering: Redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlemmer som var inhabile ved styrets behandling.

4. Håndtering av innvendinger: Hvis et styremedlem har innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen.

Informasjonsplikt og publisitet

Styret skal uten opphold sende redegjørelsen og erklæringen til:

• Alle aksjeeiere med kjent adresse

• Foretaksregisteret

Formidlingen til aksjeeierne skal sikre at disse får informasjon om avtalen. Aksjeeierne kan eventuelt kreve at styremedlemmene gir ytterligere informasjon på generalforsamlingen. Innsendingen til Foretaksregisteret etablerer notoritet og publisitet om dokumentene.

Konsekvenser av brudd på reglene

Når blir avtalen ugyldig?

Rettsvirkningene ved overtredelse av aksjeloven § 3-8 er regulert i bestemmelsens femte ledd. Kun overtredelse av kravet til styregodkjenning kan medføre ugyldighet. Overtredelse av kravene til redegjørelse, erklæring eller informasjonsplikt har ikke slik virkning.

For at ugyldighet skal inntre, må selskapet godtgjøre at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen. Bevisbyrden ligger på selskapet, og utgangspunktet er derfor at avtalen er gyldig med mindre selskapet kan bevise medkontrahentens onde tro.

God tro-vurderingen

Ved vurderingen av om medkontrahenten var i god tro, vil følgende momenter være relevante:

• Medkontrahentens tilknytning til selskapet: Medkontrahenter med særlig nær tilknytning til selskapet, som daglig leder, vil vanligvis ikke være i god tro.

• Undersøkelsesplikt: Aksjeloven bygger på den forutsetning at medkontrahenter i alminnelighet ikke skal ha noen undersøkelsesplikt, med mindre det foreligger særlig grunn til mistanke.

Restitusjonsplikt

Dersom en avtale blir kjent ugyldig, skal partenes ytelser restitueres. Kan det mottatte ikke restitueres, går plikten over til å bli en verdierstatningsplikt. Dette er særlig aktuelt ved tjenesteytelser eller når det mottatte er forbrukt.

Den som på selskapets vegne har medvirket til overtredelsen, og som har vært i ond tro, har en selvstendig restitusjonsplikt etter reglene i aksjeloven § 3-7 annet ledd.

Særregler for allmennaksjeselskaper

For allmennaksjeselskaper gjelder det ulike regler avhengig av om selskapet er notert eller unotert:

Unoterte allmennaksjeselskaper

For unoterte allmennaksjeselskaper gjelder en regel som i det vesentlige tilsvarer aksjeloven § 3-8.

Noterte allmennaksjeselskaper

For noterte allmennaksjeselskaper gjelder det særlige og mer omfattende regler i allmennaksjeloven §§ 3-10 til 3-19 om vesentlige avtaler mellom noterte selskaper og tilknyttede parter. Disse reglene gjennomfører EU-regelverket på området og innebærer blant annet:

• Krav om generalforsamlingssamtykke for de aktuelle avtalene

• Mer omfattende regler om offentliggjøring

• En videre definisjon av "tilknyttet part" enn personkretsen som omfattes av aksjeloven § 3-8

Konklusjon

Aksjelovens og allmennaksjelovens regler om avtaler mellom selskapet og dets aksjeeiere eller ledelse utgjør et viktig rammeverk for å sikre at slike avtaler inngås på markedsmessige vilkår og med nødvendig transparens. Reglene beskytter minoritetsaksjonærer mot at majoriteten misbruker sin innflytelse, og de beskytter kreditorene mot uthulling av selskapets kapitalgrunnlag.

For praktisk håndtering av disse reglene er det viktig å være oppmerksom på terskelverdien, unntakene og de spesifikke saksbehandlingsreglene. Ved tvil om en avtale omfattes av reglene, bør man som en sikkerhetsforanstaltning følge prosedyrene i § 3-8 for å unngå risiko for ugyldighet og eventuelt erstatningsansvar.