Foreldreansvar – regler for gifte, samboere og ugifte etter barneloven

Barneloven inneholder klare regler for hvem som har foreldreansvaret for et barn, med ulike utgangspunkter basert på foreldrenes samlivsform. Loven åpner samtidig for betydelig avtalefrihet i mange situasjoner.

Gifte foreldre

For gifte foreldre er hovedregelen enkel: De har foreldreansvaret sammen for felles barn, jf. barneloven § 34 første ledd. Loven stiller ingen andre krav enn at foreldrene er gift og at barnet er felles. Tidspunktet for ekteskapsinngåelsen har ingen betydning for dette – felles foreldreansvar gjelder fra det tidspunkt foreldrene gifter seg, uavhengig av om dette skjer etter barnets fødsel.

Det er verdt å merke seg at gifte foreldre ikke har anledning til å avtale en annen fordeling av foreldreansvaret. Så lenge ekteskapet består, må foreldreansvaret være felles.

Ved separasjon og skilsmisse

Når gifte foreldre går fra hverandre gjennom separasjon eller skilsmisse, fortsetter de i utgangspunktet å ha felles foreldreansvar, jf. barneloven § 34 andre ledd. I motsetning til under ekteskapet åpner loven nå for avtalefrihet. Foreldrene kan etter barneloven § 34 andre ledd avtale at moren eller faren skal ha foreldreansvaret alene, eller at de fortsatt skal ha felles foreldreansvar.

Ugifte foreldre – betydningen av fødselstidspunkt

Reglene for ugifte foreldre har gjennomgått en viktig endring i 2020. For barn født etter 1. januar 2020 fastslår barneloven § 35 at også foreldre som ikke er gifte, har felles foreldreansvar. Dette gjelder helt uavhengig av samlivsform.

Denne endringen kom etter langvarig debatt om hvorvidt felles foreldreansvar burde være hovedregelen for alle barn. Lovendringen, som ble vedtatt i mars 2017 og trådte i kraft fra 1. januar 2020, fjernet det som ble omtalt som "lovens siste rest av morspresumsjonen" – altså antagelsen om at mor er best skikket til å ha ansvar for små barn.

Dersom foreldrene ikke bor sammen, åpner loven for at mor kan gi melding til folkeregisteret innen ett år fra fastsatt farskap, dersom hun ønsker foreldreansvaret alene. Det samme gjelder dersom far ikke ønsker felles foreldreansvar. I slike tilfeller får moren foreldreansvaret alene.

Barn født før 2020 – ulike regler basert på samlivsform

For barn født før 1. januar 2020 gjelder ulike regler om foreldreansvar, avhengig av foreldrenes samlivsform:

1. Samboere: Har felles foreldreansvar for felles barn, jf. barneloven § 35 andre ledd (slik bestemmelsen lød før lovendringen fra 2017). For å få registrert felles foreldreansvar for samboere etter disse reglene, må farskapet være fastsatt, og foreldrene må enten være folkeregistrert på samme adresse eller ha erklært i melding til folkeregisteret at de bor sammen.

2. Verken gift eller samboere: Når foreldrene verken er gift eller bor sammen, og barnet er født før 1. januar 2020, har moren foreldreansvaret alene, jf. barneloven § 35 første ledd (slik den lød før endringen). Foreldrene har i disse tilfellene full avtalefrihet og kan gi melding til folkeregisteret om at de skal ha felles foreldreansvar, eller at faren skal ha foreldreansvaret alene.

Konsekvenser ved samlivsbrudd

Når samboende foreldre flytter fra hverandre, vil de fortsatt ha felles foreldreansvar inntil de eventuelt avtaler at en av dem skal ha det alene. Dette følger av barneloven § 35 andre ledd, som fastslår at bestemmelsen i § 34 andre ledd gjelder tilsvarende for samboende foreldre som flytter fra hverandre.

Krav til gyldige avtaler om foreldreansvar

For de tilfeller hvor det er avtalefrihet med hensyn til foreldreansvaret, er et absolutt gyldighetsvilkår for slike avtaler at de meldes til folkeregisteret, jf. barneloven § 39. Avtaler om foreldreansvar er ikke gyldige med mindre de er meldt til folkeregisteret. Hvis melding ikke er gitt, vil lovens utgangspunkt styre hvem som har foreldreansvaret.

Hvis foreldrene ikke blir enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, kan spørsmålet avgjøres av domstolen, jf. barneloven § 56.

Foreldreansvar etter dødsfall

Barneloven har særskilte regler for hvem som skal ha foreldreansvaret etter et dødsfall:

1. Felles foreldreansvar: Hvis foreldrene har felles foreldreansvar og den ene dør, beholder gjenlevende foreldreansvaret alene, jf. barneloven § 38 første ledd.

2. Samboende foreldre: Hvis barnet bor sammen med begge foreldrene og den ene dør, får gjenlevende foreldreansvaret alene. Dette gjelder selv om bare avdøde opprinnelig hadde foreldreansvaret, jf. barneloven § 38 andre ledd.

Et viktig unntak er innført for tilfeller hvor den gjenlevende er siktet eller tiltalt for forsettlig drap av den andre forelderen. I slike tilfeller vil gjenlevende ikke automatisk få foreldreansvaret alene, men tingretten må treffe foreløpig avgjørelse om dette. Den gjenlevende skal i slike tilfeller bare få foreldreansvaret hvis dette klart er til barnets beste.

Loven åpner også for at andre kan kreve foreldreansvaret etter et dødsfall. Hvis den som får foreldreansvaret etter § 38 første ledd ikke bodde sammen med barnet, kan andre innen seks måneder etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret og om å få bo fast sammen med barnet.

Dersom dødsfall fører til at ingen har foreldreansvaret for et barn, skal domstolen av eget tiltak behandle saken. De som ønsker foreldreansvaret kan henvende seg til retten der barnet bor, og slike henvendelser kan gjøres formløst uten krav til stevning.

Avslutning

Barnelovens regler om foreldreansvar er komplekse og har gjennomgått viktige endringer de senere år. Hovedtrenden har vært å styrke prinsippet om felles foreldreansvar, uavhengig av foreldrenes samlivsform. Samtidig åpner loven for fleksibilitet i form av avtalefrihet i mange situasjoner, og har særlige regler for å sikre barnets beste i spesielle situasjoner som ved dødsfall.