Hjelpetiltak i barnevernet – frivillige og pålagte tiltak for barn og familier

Hjelpetiltak utgjør hovedtyngden av barnevernets arbeid. Ved utgangen av 2021 var nesten 83 prosent av alle barnevernstiltak som ble igangsatt hjelpetiltak, og andelen har økt de siste årene. Denne artikkelen gjennomgår de ulike typene hjelpetiltak barnevernet kan tilby og iverksette, både frivillige og pålagte.

Frivillige hjelpetiltak i hjemmet

Barnevernstjenesten skal tilby og sette i verk hjelpetiltak for barnet og foreldrene når barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har særlig behov for hjelp. Med "særlig behov" menes at barnet må ha et behov utover det barn vanligvis har.

Det særlige hjelpebehovet må ha sammenheng med barnets omsorgssituasjon eller atferd. Forhold knyttet til omsorgssituasjonen kan dreie seg om sykdom i familien, at familien er ny i landet, familiekonflikter, rusproblemer eller dårlige boforhold. For at barnevernstjenesten skal kunne iverksette frivillige hjelpetiltak, kreves det samtykke fra foreldrene.

Loven spesifiserer ikke hvilke frivillige hjelpetiltak som kan iverksettes, men fremhever at hjelpetiltakene skal være egnet til å møte barnets og foreldrenes behov og til å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Noen eksempler på mye brukte tiltak er:

• Råd og veiledning

• Avlastning

• Barnehageplass eller SFO

• Støtte til fritidsaktiviteter

• Støttekontakt

• Tiltak for å styrke foreldreferdigheter

• Økonomisk stønad rettet mot barnet

Økonomisk stønad som hjelpetiltak skal være direkte rettet mot barnet og skal ikke erstatte stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det kan eksempelvis gis stønad til kjøp av utstyr til fritidsaktiviteter, til betaling av kontingent eller til ferieopphold.

Frivillig plassering utenfor hjemmet

Som hjelpetiltak kan barnevernstjenesten også tilby plassering i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige. Forutsetningen er at vilkårene etter § 3-1 første ledd er til stede, og at behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak som medfører at barnet kan bli hos foreldrene.

Slik plassering kan være aktuell hvis foreldrene for en kortere periode er ute av stand til å utøve den faktiske omsorgen for barnet, for eksempel på grunn av sykdom, rusproblemer av forbigående art, kortvarige fengselsopphold eller reisefravær.

Plassering som hjelpetiltak forutsetter at foreldrene samtykker, og de beholder den formelle omsorgen for barnet. De bestemmer over samværsspørsmålet og står i utgangspunktet fritt til å bestemme om og når barnet skal flytte hjem igjen.

Hvis det må antas at foreldrene i lengre tid ikke kan gi barnet forsvarlig omsorg, må barnevernstjenesten vurdere om det med en gang skal reises sak om omsorgsovertakelse.

Pålegg om hjelpetiltak

I utgangspunktet er hjelpetiltak basert på frivillighet, men i noen tilfeller kan barneverns- og helsenemnda pålegge hjelpetiltak. For at nemnda skal kunne pålegge hjelpetiltak, må vilkårene etter § 3-1 være oppfylt, og pålegg må i tillegg være nødvendig for å sikre at barnet får tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse.

Pålagte hjelpetiltak i hjemmet

Nemnda kan gi pålegg om tre typer hjelpetiltak i hjemmet:

1. Omsorgsendrende tiltak i hjemmet: Ulike typer foreldreveiledning eller foreldrestøttende tiltak som skal bidra til å hjelpe foreldrene til å utøve omsorgen på en måte som gir positiv utvikling hos barnet. Disse tiltakene skal bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

2. Dagtilbud utenfor hjemmet: Opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, besøkshjem, avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, støttekontakt eller andre lignende tiltak.

3. Kontrolltiltak: Tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale.

Plassering i senter for foreldre og barn

Nemnda kan også fatte vedtak om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn for barn i alderen 0-6 år uten samtykke fra de private partene. I tillegg til vilkårene for andre pålagte hjelpetiltak må det være en nærliggende fare for at barnet kan komme i en situasjon der vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt.

Plasseringen i et slikt senter vil omfatte både barnet og foreldrene, og de vil ikke bli skilt slik tilfellet vil være ved en omsorgsovertakelse.

Foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke ved atferdsvansker

Barneverns- og helsenemnda kan pålegge foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke når barnet har vist alvorlige atferdsvansker, eller er i ferd med å utvikle slik atferd. Terskelen er lavere enn for tvangstiltak etter § 6-2, siden tiltak også kan iverksettes på et tidligere tidspunkt når atferdsvanskene er i ferd med å utvikles.

For at slike tiltak skal være aktuelle, kreves det at foreldrene selv er positivt innstilt til å motta hjelp og ønsker å samarbeide. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder etter at nemndas vedtak ble truffet.

Medisinsk undersøkelse og behandling

Barneverns- og helsenemnda kan vedta at et barn skal undersøkes av lege eller på sykehus, eller at barnet skal behandles for en sykdom, hjemme eller på sykehus, når det er grunn til å tro at barnet lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling.

Bestemmelsen hjemler undersøkelse og behandling som gjennomføres av helsepersonell, både i hjemmet, hos lege og på sykehus. Dette kan omfatte både tradisjonell undersøkelse, røntgenbehandling, medisinering og kirurgiske inngrep.

Behandling og opplæring av barn med særlige behov

Barneverns- og helsenemnda kan vedta at barn med nedsatt funksjonsevne eller barn som er spesielt hjelpetrengende, skal få behandling eller opplæring med bistand fra barnevernstjenesten.

Bestemmelsen skal sørge for særtiltak når foreldrene ikke ivaretar barnets behov i tilstrekkelig grad, for eksempel fordi de ikke innser at barnet har et særlig opplærings- eller behandlingsbehov, eller fordi de på grunn av mistro til sakkyndige ikke vil medvirke til de nødvendige tiltakene.

Oppfølging av hjelpetiltak

Barnevernstjenesten har en plikt til å følge opp hvordan det går både med barnet og foreldrene. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om hjelpen fungerer etter hensikten, om det er behov for nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse.

Når barnevernstjenesten treffer vedtak om hjelpetiltak, skal den utarbeide en plan for tiltakene og for oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen skal beskrive hva som er målet med hjelpetiltakene, hva de skal inneholde, og hvor lenge de er ment å vare.

Hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Tiltak som er iverksatt før en ungdom har fylt 18 år, skal videreføres eller erstattes av andre tiltak hvis ungdommen samtykker og har behov for hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten til en god overgang til voksenlivet.

For å sikre at barnevernstjenesten foretar forsvarlige vurderinger av behovet, har den fått plikt til å ta kontakt med ungdommen for å vurdere om tiltak skal videreføres eller erstattes av andre tiltak. Dette skal gjøres i god tid før ungdommen fyller 18 år. Tiltak kan iverksettes frem til ungdommen fyller 25 år.

Konklusjon

Hjelpetiltak er barnevernets førstevalg og utgjør den klart største delen av barnevernets arbeid. Gjennom ulike typer hjelpetiltak, både frivillige og pålagte, kan barnevernet bistå familier og barn med særlige behov uten å måtte ty til mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. Hjelpetiltakene skal være egnet til å møte barnets og foreldrenes behov og til å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien.