Akuttiltak i barnevernet – omsorgsovertakelse og midlertige vedtak

I noen tilfeller befinner barn seg i situasjoner hvor det er behov for umiddelbar hjelp og beskyttelse fra barnevernet. Dette kan være fordi barnet står uten omsorg, eller fordi det foreligger fare for at barnet blir vesentlig skadelidende om det ikke gripes inn. Barnevernloven kapittel 4 regulerer ulike former for akuttiltak som kan iverksettes i slike situasjoner.

Behovet for akuttiltak

Akuttiltak er nødvendige når den ordinære saksgangen i barnevernet vil ta for lang tid. De vanlige prosessene med undersøkelse, utredning og behandling i barneverns- og helsenemnda passer dårlig når barn trenger hjelp umiddelbart. Samtidig er det viktig at også akuttiltakene ivaretar barnets og familiens rettssikkerhet så langt det er mulig.

Statistikk viser en betydelig nedgang i bruken av akuttvedtak de senere årene. Fra 2017 til 2021 var det en reduksjon på 44 prosent i det totale antallet akuttvedtak. I 2021 ble 694 barn flyttet ut av hjemmet som følge av et akutt plasseringsvedtak begrunnet med alvorlige forhold i hjemmet – oftest knyttet til foreldrenes rusproblemer, psykisk sykdom eller mistanke om vold mot barnet. Omtrent halvparten av barna som ble akuttplassert, flyttet senere hjem igjen, ofte med en form for hjelpetiltak.

Akuttvedtak om hjelpetiltak

Barnevernsloven § 4-1 pålegger barnevernstjenesten å straks vedta og iverksette nødvendige hjelpetiltak dersom et barn er uten omsorg. At barnet er "uten omsorg" betyr at ingen tar seg av barnet. Dette kan skyldes:

• At foreldrene er fraværende fra hjemmet

• At barnet har kommet bort fra foreldrene

• At foreldrene på grunn av sykdom eller rusmiddelbruk er ute av stand til å ta vare på barnet, selv om de fysisk er til stede

• Foreldrenes dødsfall

Hvilke hjelpetiltak som kan iverksettes, avhenger av situasjonen. Det sentrale er at tiltakene må være nødvendige for å avhjelpe at barnet er uten omsorg. Det mildeste inngreps prinsipp tilsier at barnet så langt mulig bør plasseres hos familie eller andre nære personer det er fortrolig med.

En viktig begrensning er at disse hjelpetiltakene ikke kan opprettholdes dersom foreldrene eller barn over 15 år motsetter seg dem. Hvis dette skjer, må barnevernstjenesten vurdere om det er behov for et akuttvedtak om omsorgsovertakelse.

Akuttvedtak om omsorgsovertakelse

I mer alvorlige situasjoner kan det treffes akuttvedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 4-2. Dette er et tvangsmessig akuttvedtak om plassering utenfor hjemmet som kan opprettholdes mot foreldrenes ønske.

På grunn av tiltakets inngripende karakter er kompetansen til å treffe slike vedtak begrenset til barnevernstjenestens leder, dennes stedfortreder eller påtalemyndigheten.

Vilkåret for akutt omsorgsovertakelse er at det er fare for at barnet blir "vesentlig skadelidende" om ikke vedtaket gjennomføres straks. Dette er et strengt krav som understreker at tiltaket bare skal benyttes når mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige.

Akuttvedtak om omsorgsovertakelse kan også omfatte spedbarn, men da skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene etter fødselen. Slike omsorgsovertakelser beskrives som et av de mest inngripende tiltakene i barnevernloven og skal bare anvendes i ekstraordinære tilfeller.

Når det er truffet vedtak om akutt omsorgsovertakelse, kan det også treffes vedtak om samvær. Akuttvedtaket må følges opp med en begjæring til barneverns- og helsenemnda dersom det er behov for videre tiltak, og akuttvedtaket faller bort dersom en slik begjæring ikke foreligger innen seks uker.

Midlertidig flytteforbud

Et tredje type akuttiltak er midlertidig flytteforbud etter barnevernsloven § 4-3. Dette kan benyttes når et barn bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke, men hvor det er sannsynlig at en flytting hjem vil være til skade for barnet.

Flytteforbudet kan gjelde for inntil tre måneder, og barnevernstjenesten skal bruke denne perioden til å legge til rette for en flytting som medfører minst mulig ulempe for barnet. Hensikten er altså ikke å forhindre flyttingen, men å sikre at den skjer på en skånsom måte.

Hvis barnevernstjenesten vurderer at barnet ikke bør flyttes hjem, skal den innen seks uker sende begjæring til nemnda om omsorgsovertakelse eller et annet tiltak. Flytteforbudet vil da bestå til nemnda har avgjort saken.

Akuttvedtak om plassering i institusjon

Barnevernsloven gir også hjemmel for to typer akuttvedtak om plassering i institusjon:

1. Plassering ved alvorlige atferdsvansker (§ 4-4): Dette gjelder når barnet har vist alvorlige atferdsvansker, og det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende om en slik akutt plassering ikke finner sted. Akuttplasseringen skal snarest følges opp med begjæring til nemnda, og faller bort dersom en slik begjæring ikke foreligger innen to uker.

2. Plassering ved fare for menneskehandel (§ 4-5): Dette kan gjøres når det er sannsynlig at barnet utnyttes til menneskehandel, eller når det er nærliggende og alvorlig fare for slik utnyttelse. Også her må akuttvedtaket følges opp med begjæring til nemnda innen to uker.

Avslutning

Akuttiltak representerer en balanse mellom behovet for å kunne gi rask og effektiv hjelp til barn i krise, og hensynet til rettssikkerhet og familieliv. Selv om det er viktig å ha slike hjemler, er det positive utviklingen at bruken av akuttvedtak har gått betydelig ned de siste årene. Dette tyder på at barnevernet i større grad klarer å fange opp bekymringsfulle situasjoner før de utvikler seg til akutte kriser som krever umiddelbar inngripen.