Strafferett
Omfattende juridisk bistand i straffesaker
Advokatfirmaet Sterk
Din støtte i straffesaker
Din støtte i straffesaker
Din støtte i straffesaker
En straffesak kan være en av livets største påkjenninger. Rettssystemet er komplekst, og hver beslutning kan få store konsekvenser. Som forsvarer kjemper vi for din rettssikkerhet og fremtid. Som bistandsadvokat sørger vi for at din stemme blir hørt og at dine rettigheter blir ivaretatt. Våre advokater har omfattende erfaring fra begge sider av strafferetten og gir deg trygg og kompetent bistand gjennom hele prosessen.
En straffesak kan være en av livets største påkjenninger. Rettssystemet er komplekst, og hver beslutning kan få store konsekvenser. Som forsvarer kjemper vi for din rettssikkerhet og fremtid. Som bistandsadvokat sørger vi for at din stemme blir hørt og at dine rettigheter blir ivaretatt. Våre advokater har omfattende erfaring fra begge sider av strafferetten og gir deg trygg og kompetent bistand gjennom hele prosessen.
En straffesak kan være en av livets største påkjenninger. Rettssystemet er komplekst, og hver beslutning kan få store konsekvenser. Som forsvarer kjemper vi for din rettssikkerhet og fremtid. Som bistandsadvokat sørger vi for at din stemme blir hørt og at dine rettigheter blir ivaretatt. Våre advokater har omfattende erfaring fra begge sider av strafferetten og gir deg trygg og kompetent bistand gjennom hele prosessen.
Din støtte i straffesaker
Tjenester
Omfattende juridisk bistand i straffesaker
Omfattende juridisk bistand i straffesaker
Omfattende juridisk bistand i straffesaker
Advokatfirmaet Sterk bistår både siktede og fornærmede i straffesaker. Med lang erfaring fra begge sider av strafferetten vet våre advokater hva som kreves for å ivareta dine rettigheter. Vi kombinerer inngående juridisk kunnskap med solid erfaring fra rettssalene.
Advokatfirmaet Sterk bistår både siktede og fornærmede i straffesaker. Med lang erfaring fra begge sider av strafferetten vet våre advokater hva som kreves for å ivareta dine rettigheter. Vi kombinerer inngående juridisk kunnskap med solid erfaring fra rettssalene.
Advokatfirmaet Sterk bistår både siktede og fornærmede i straffesaker. Med lang erfaring fra begge sider av strafferetten vet våre advokater hva som kreves for å ivareta dine rettigheter. Vi kombinerer inngående juridisk kunnskap med solid erfaring fra rettssalene.
Ta kontakt med oss
Ta kontakt med Sterk advokatfirma for juridisk bistand og rådgivning. Vårt dedikerte team av erfarne advokater står klare til å finne skreddersydde løsninger for dine spesifikke utfordringer.
Strafferett
Artikler
16. apr. 2025
Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret
Foreldelse i strafferetten innebærer at straffansvar bortfaller etter en bestemt tid. Det finnes tre former: foreldelse av den private påtalerett, foreldelse av adgangen til å reise straffesak, og foreldelse av adgangen til å fullbyrde idømt straff. Foreldelsesfrister for straffesaker varierer fra 2 til 25 år avhengig av strafferammen, mens idømt straff foreldes etter 5 til 30 år. Foreldelsen avbrytes når den mistenkte får status som siktet. Instituttet er begrunnet i sviktende bevis over tid, avtagende behov for straff, og økende hensyn til den tidligere lovbryters rehabilitering.
16. apr. 2025
Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret
Foreldelse i strafferetten innebærer at straffansvar bortfaller etter en bestemt tid. Det finnes tre former: foreldelse av den private påtalerett, foreldelse av adgangen til å reise straffesak, og foreldelse av adgangen til å fullbyrde idømt straff. Foreldelsesfrister for straffesaker varierer fra 2 til 25 år avhengig av strafferammen, mens idømt straff foreldes etter 5 til 30 år. Foreldelsen avbrytes når den mistenkte får status som siktet. Instituttet er begrunnet i sviktende bevis over tid, avtagende behov for straff, og økende hensyn til den tidligere lovbryters rehabilitering.
16. apr. 2025
Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale
Påtalereglene i norsk strafferett bestemmer hvem som kan igangsette straffeforfølgning og under hvilke betingelser. Hovedregelen er ubetinget offentlig påtale, men fornærmedes begjæring kan være nødvendig ved visse lovbrudd. Påtalereglene deles i tre kategorier: ubetinget offentlig påtale, betinget offentlig påtale (som enten krever fornærmedes begjæring, almene hensyn, eller begge deler), og utelukkende privat påtale (som ikke lenger finnes i straffeloven). Fornærmedes påtalebegjæring kan tilbakekalles før tiltale er reist, og den private påtalerett foreldes etter seks måneder fra fornærmede fikk kunnskap om lovbruddet og gjerningspersonen.
16. apr. 2025
Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale
Påtalereglene i norsk strafferett bestemmer hvem som kan igangsette straffeforfølgning og under hvilke betingelser. Hovedregelen er ubetinget offentlig påtale, men fornærmedes begjæring kan være nødvendig ved visse lovbrudd. Påtalereglene deles i tre kategorier: ubetinget offentlig påtale, betinget offentlig påtale (som enten krever fornærmedes begjæring, almene hensyn, eller begge deler), og utelukkende privat påtale (som ikke lenger finnes i straffeloven). Fornærmedes påtalebegjæring kan tilbakekalles før tiltale er reist, og den private påtalerett foreldes etter seks måneder fra fornærmede fikk kunnskap om lovbruddet og gjerningspersonen.
16. apr. 2025
Inndragning i norsk strafferett: Formål, former og anvendelse
Inndragning er en strafferettslig reaksjon som gir hjemmel for å frata en person penger eller gjenstander i tilknytning til et lovbrudd. Etter revisjonen i 1973 regnes inndragning aldri som straff, men kan ha både pønale og forebyggende formål. Hovedformene er inndragning av utbytte (§34), utvidet inndragning (§34a), inndragning av gjenstander med tilknytning til lovbrudd (§35) og inndragning av farlige gjenstander (§37b). Utbytteinndragning er i utgangspunktet obligatorisk, de øvrige formene fakultative. Inndragning skjer til fordel for statskassen, men kan også brukes til dekning av fornærmedes erstatningskrav.
16. apr. 2025
Inndragning i norsk strafferett: Formål, former og anvendelse
Inndragning er en strafferettslig reaksjon som gir hjemmel for å frata en person penger eller gjenstander i tilknytning til et lovbrudd. Etter revisjonen i 1973 regnes inndragning aldri som straff, men kan ha både pønale og forebyggende formål. Hovedformene er inndragning av utbytte (§34), utvidet inndragning (§34a), inndragning av gjenstander med tilknytning til lovbrudd (§35) og inndragning av farlige gjenstander (§37b). Utbytteinndragning er i utgangspunktet obligatorisk, de øvrige formene fakultative. Inndragning skjer til fordel for statskassen, men kan også brukes til dekning av fornærmedes erstatningskrav.
16. apr. 2025
Forvaring og særreaksjoner i norsk strafferett: Samfunnsvern mot farlige lovbrytere
Forvaring er en særreaksjon i norsk strafferett som kan idømmes tilregnelige lovbrytere når ordinær fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig for å verne samfunnet. Reaksjonen anvendes ved alvorlige volds-, seksual- og frihetsberøvelsesforbrytelser der det er nærliggende fare for gjentakelse. Forvaringsdommen fastsetter en tidsramme (vanligvis inntil 15 år) og ofte en minstetid, men kan forlenges ved fortsatt farlighet. For utilregnelige lovbrytere finnes særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Disse tidsubestemte reaksjonene erstattet det tidligere sikringsinstituttet og ivaretar samfunnsvernet mot særlig farlige lovbrytere.
16. apr. 2025
Forvaring og særreaksjoner i norsk strafferett: Samfunnsvern mot farlige lovbrytere
Forvaring er en særreaksjon i norsk strafferett som kan idømmes tilregnelige lovbrytere når ordinær fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig for å verne samfunnet. Reaksjonen anvendes ved alvorlige volds-, seksual- og frihetsberøvelsesforbrytelser der det er nærliggende fare for gjentakelse. Forvaringsdommen fastsetter en tidsramme (vanligvis inntil 15 år) og ofte en minstetid, men kan forlenges ved fortsatt farlighet. For utilregnelige lovbrytere finnes særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Disse tidsubestemte reaksjonene erstattet det tidligere sikringsinstituttet og ivaretar samfunnsvernet mot særlig farlige lovbrytere.
Last flere
Hjelp
Ofte stilte spørsmål
1
Hva er en påtaleunnlatelse?
En påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndigheten avstår fra å reise tiltale selv om de mener det foreligger straffeskyld. Dette kan gis når særlige forhold gjør at påtale unnlates, ofte i mindre alvorlige saker eller når gjerningspersonen er ung.
1
Hva er en påtaleunnlatelse?
En påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndigheten avstår fra å reise tiltale selv om de mener det foreligger straffeskyld. Dette kan gis når særlige forhold gjør at påtale unnlates, ofte i mindre alvorlige saker eller når gjerningspersonen er ung.
1
Hva er en påtaleunnlatelse?
En påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndigheten avstår fra å reise tiltale selv om de mener det foreligger straffeskyld. Dette kan gis når særlige forhold gjør at påtale unnlates, ofte i mindre alvorlige saker eller når gjerningspersonen er ung.
2
Hva er et forelegg og bør jeg godta det?
Et forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten om å gjøre opp en straffesak ved å betale en bot, i stedet for at saken går til retten. Før du godtar et forelegg, bør du vurdere om du erkjenner skyld og om boten står i forhold til handlingen. Et godtatt forelegg har samme virkning som en dom.
2
Hva er et forelegg og bør jeg godta det?
Et forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten om å gjøre opp en straffesak ved å betale en bot, i stedet for at saken går til retten. Før du godtar et forelegg, bør du vurdere om du erkjenner skyld og om boten står i forhold til handlingen. Et godtatt forelegg har samme virkning som en dom.
2
Hva er et forelegg og bør jeg godta det?
Et forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten om å gjøre opp en straffesak ved å betale en bot, i stedet for at saken går til retten. Før du godtar et forelegg, bør du vurdere om du erkjenner skyld og om boten står i forhold til handlingen. Et godtatt forelegg har samme virkning som en dom.
3
Hva er forskjellen på en siktelse og en tiltale?
En siktelse er politiets første formelle anklage når de har sterk mistanke om en straffbar handling. En tiltale kommer senere i prosessen når påtalemyndigheten mener de har tilstrekkelige bevis til å få den siktede dømt i retten. Tiltalen er selve grunnlaget for rettssaken.
3
Hva er forskjellen på en siktelse og en tiltale?
En siktelse er politiets første formelle anklage når de har sterk mistanke om en straffbar handling. En tiltale kommer senere i prosessen når påtalemyndigheten mener de har tilstrekkelige bevis til å få den siktede dømt i retten. Tiltalen er selve grunnlaget for rettssaken.
3
Hva er forskjellen på en siktelse og en tiltale?
En siktelse er politiets første formelle anklage når de har sterk mistanke om en straffbar handling. En tiltale kommer senere i prosessen når påtalemyndigheten mener de har tilstrekkelige bevis til å få den siktede dømt i retten. Tiltalen er selve grunnlaget for rettssaken.
4
Hva er forskjellen på forsett og uaktsomhet?
Forsett betyr at man med viten og vilje har begått en handling, eller forstod at handlingen med stor sannsynlighet ville inntreffe. Uaktsomhet betyr at man har opptrådt uforsiktig eller skjødesløst, uten nødvendigvis å ha ment å gjøre noe galt. Dette skillet kan ha stor betydning for straffeutmålingen.
4
Hva er forskjellen på forsett og uaktsomhet?
Forsett betyr at man med viten og vilje har begått en handling, eller forstod at handlingen med stor sannsynlighet ville inntreffe. Uaktsomhet betyr at man har opptrådt uforsiktig eller skjødesløst, uten nødvendigvis å ha ment å gjøre noe galt. Dette skillet kan ha stor betydning for straffeutmålingen.
4
Hva er forskjellen på forsett og uaktsomhet?
Forsett betyr at man med viten og vilje har begått en handling, eller forstod at handlingen med stor sannsynlighet ville inntreffe. Uaktsomhet betyr at man har opptrådt uforsiktig eller skjødesløst, uten nødvendigvis å ha ment å gjøre noe galt. Dette skillet kan ha stor betydning for straffeutmålingen.
5
Hva er forskjellen på forsvarer og bistandsadvokat?
En forsvarer representerer siktede eller tiltalte i straffesaker og skal ivareta deres rettigheter gjennom hele straffeprosessen. En bistandsadvokat representerer derimot fornærmede (offeret) og skal sikre deres interesser, bistå med å fremme erstatningskrav og gi støtte gjennom rettsprosessen.
5
Hva er forskjellen på forsvarer og bistandsadvokat?
En forsvarer representerer siktede eller tiltalte i straffesaker og skal ivareta deres rettigheter gjennom hele straffeprosessen. En bistandsadvokat representerer derimot fornærmede (offeret) og skal sikre deres interesser, bistå med å fremme erstatningskrav og gi støtte gjennom rettsprosessen.
5
Hva er forskjellen på forsvarer og bistandsadvokat?
En forsvarer representerer siktede eller tiltalte i straffesaker og skal ivareta deres rettigheter gjennom hele straffeprosessen. En bistandsadvokat representerer derimot fornærmede (offeret) og skal sikre deres interesser, bistå med å fremme erstatningskrav og gi støtte gjennom rettsprosessen.
6
Hva innebærer det å være siktet i en straffesak?
En siktelse betyr at politiet har en kvalifisert mistanke om at du har begått en straffbar handling. Som siktet har du visse rettigheter, blant annet rett til å forholde deg taus, rett til å la deg bistå av forsvarer, og rett til innsyn i sakens dokumenter.
6
Hva innebærer det å være siktet i en straffesak?
En siktelse betyr at politiet har en kvalifisert mistanke om at du har begått en straffbar handling. Som siktet har du visse rettigheter, blant annet rett til å forholde deg taus, rett til å la deg bistå av forsvarer, og rett til innsyn i sakens dokumenter.
6
Hva innebærer det å være siktet i en straffesak?
En siktelse betyr at politiet har en kvalifisert mistanke om at du har begått en straffbar handling. Som siktet har du visse rettigheter, blant annet rett til å forholde deg taus, rett til å la deg bistå av forsvarer, og rett til innsyn i sakens dokumenter.
7
Hva skjer i et politiavhør?
I et politiavhør vil politiet stille deg spørsmål om den aktuelle saken. Du har rett til å ha med forsvarer, og du har ingen plikt til å forklare deg. Det er viktig å vite at alt du sier kan bli brukt som bevis senere. Derfor anbefaler vi alltid å ha med advokat i politiavhør.
7
Hva skjer i et politiavhør?
I et politiavhør vil politiet stille deg spørsmål om den aktuelle saken. Du har rett til å ha med forsvarer, og du har ingen plikt til å forklare deg. Det er viktig å vite at alt du sier kan bli brukt som bevis senere. Derfor anbefaler vi alltid å ha med advokat i politiavhør.
7
Hva skjer i et politiavhør?
I et politiavhør vil politiet stille deg spørsmål om den aktuelle saken. Du har rett til å ha med forsvarer, og du har ingen plikt til å forklare deg. Det er viktig å vite at alt du sier kan bli brukt som bevis senere. Derfor anbefaler vi alltid å ha med advokat i politiavhør.
8
Hvordan foregår en hovedforhandling i en straffesak?
En hovedforhandling starter med at aktor (påtalemyndigheten) leser opp tiltalen og gir en innledende presentasjon av saken. Deretter får tiltalte mulighet til å forklare seg. Så følger bevisføring med vitneforklaringer og gjennomgang av andre bevis. Til slutt holder aktor og forsvarer sine prosedyrer før dommeren trekker seg tilbake for å vurdere skyldspørsmål og eventuell straff.
8
Hvordan foregår en hovedforhandling i en straffesak?
En hovedforhandling starter med at aktor (påtalemyndigheten) leser opp tiltalen og gir en innledende presentasjon av saken. Deretter får tiltalte mulighet til å forklare seg. Så følger bevisføring med vitneforklaringer og gjennomgang av andre bevis. Til slutt holder aktor og forsvarer sine prosedyrer før dommeren trekker seg tilbake for å vurdere skyldspørsmål og eventuell straff.
8
Hvordan foregår en hovedforhandling i en straffesak?
En hovedforhandling starter med at aktor (påtalemyndigheten) leser opp tiltalen og gir en innledende presentasjon av saken. Deretter får tiltalte mulighet til å forklare seg. Så følger bevisføring med vitneforklaringer og gjennomgang av andre bevis. Til slutt holder aktor og forsvarer sine prosedyrer før dommeren trekker seg tilbake for å vurdere skyldspørsmål og eventuell straff.
9
Kan jeg få erstatning hvis jeg blir frikjent?
Ja, hvis du blir frikjent eller saken blir henlagt, kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap og oppreisning for den belastningen straffeforfølgningen har medført. Dette gjelder særlig hvis du har sittet i varetekt eller blitt dømt i en tidligere instans.
9
Kan jeg få erstatning hvis jeg blir frikjent?
Ja, hvis du blir frikjent eller saken blir henlagt, kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap og oppreisning for den belastningen straffeforfølgningen har medført. Dette gjelder særlig hvis du har sittet i varetekt eller blitt dømt i en tidligere instans.
9
Kan jeg få erstatning hvis jeg blir frikjent?
Ja, hvis du blir frikjent eller saken blir henlagt, kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap og oppreisning for den belastningen straffeforfølgningen har medført. Dette gjelder særlig hvis du har sittet i varetekt eller blitt dømt i en tidligere instans.
10
Når har jeg krav på offentlig oppnevnt forsvarer?
Du har krav på offentlig forsvarer i flere tilfeller, blant annet når du er varetektsfengslet, når saken skal behandles i hovedforhandling (med enkelte unntak for mindre alvorlige saker), eller når særlige grunner taler for det. I slike tilfeller dekker staten kostnadene til forsvareren.
10
Når har jeg krav på offentlig oppnevnt forsvarer?
Du har krav på offentlig forsvarer i flere tilfeller, blant annet når du er varetektsfengslet, når saken skal behandles i hovedforhandling (med enkelte unntak for mindre alvorlige saker), eller når særlige grunner taler for det. I slike tilfeller dekker staten kostnadene til forsvareren.
10
Når har jeg krav på offentlig oppnevnt forsvarer?
Du har krav på offentlig forsvarer i flere tilfeller, blant annet når du er varetektsfengslet, når saken skal behandles i hovedforhandling (med enkelte unntak for mindre alvorlige saker), eller når særlige grunner taler for det. I slike tilfeller dekker staten kostnadene til forsvareren.
Trenger du hjelp?
Ta kontakt for bistand tilpasset dine spesifikke behov.
Trenger du hjelp?
Ta kontakt for bistand tilpasset dine spesifikke behov.
Trenger du hjelp?
Ta kontakt for bistand tilpasset dine spesifikke behov.
Utforsk
Finn ut hvordan Sterk kan ivareta dine juridiske behov og bistå deg med å nå dine mål.
