Lønnstyveri: Et dypdykk i straffelovens §§ 395 og 396

Lønnstyveri, et begrep relativt nytt i norsk rettslig sammenheng, handler om arbeidsgiveres uberettigede berikelse på bekostning av arbeidstakers lønn. Lønnstyveri ble kriminalisert i 2021 som en del av en tiltakspakke for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, spesielt i bransjer hvor utenlandske arbeidstakere er høyst berørt. Denne artikkelen vil gi en detaljert gjennomgang av straffebudene mot lønnstyveri, belyst gjennom straffelovens §§ 395 og 396.

§ 395. Lønnstyveri

Lønnstyveri er definert i straffeloven § 395 som situasjonen der en part misligholder sin plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring til en arbeidstaker. Denne uberettigede handlingen må være begått med hensikt om egen vinning eller for å fremme andres uberettigede vinning.

Denne lovgivningen omfatter både lønn som er avtalefestet og lovfestet, samt visse andre typer godtgjørelse i arbeidsforholdet. Strafferammen for en slik overtredelse er bot eller fengsel i opptil 2 år.

§ 396. Grovt lønnstyveri

For mer alvorlige tilfeller av lønnstyveri, gir straffeloven § 396 grunnlag for en strengere strafferamme. Grovt lønnstyveri kan resultere i en bot eller fengsel i opptil 6 år.

For å vurdere om tyveriet er grovt, skal det legges særlig vekt på om overtredelsen har en betydelig verdi, om den har et systematisk eller organisert preg, eller om det på andre måter er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.

Hensikten bak kriminaliseringen av lønnstyveri

Kriminaliseringen av lønnstyveri ble sett på som en viktig del av bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet, da det utgjorde et ikke ubetydelig problem i norsk arbeidsliv. Lønnstyveri fratar ofte særlig sårbare arbeidstakere penger til livsopphold, noe som forårsaker stor skade for dem som rammes.

Videre ble det sett på som en stor samfunnsmessig utfordring at seriøse virksomheter risikerer å bli utkonkurrert av virksomheter som underbetaler. Ved å plassere straffebudet mot lønnstyveri i straffeloven, og ikke i arbeidsmiljøloven, ønsket lovgiver å synliggjøre alvorligheten av lønnstyveri.

Gjerningsbeskrivelsen i § 395

Gjerningsbeskrivelsen i § 395 omfatter tre hovedelementer:

1. Mislighold av plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring: For å oppfylle dette elementet, må arbeidsgiveren ha unnlatt å betale lønnen, feriepengene eller annen godtgjøring som arbeidstakeren har krav på. Det er viktig å merke seg at både avtalefestet og lovfestet godtgjøring er omfattet av loven.

2. Uberettiget vinning: Misligholdet må være begått med hensikt om egen vinning eller for å fremme andres uberettigede vinning. Dette innebærer at arbeidsgiveren må ha hatt en intensjon om å oppnå en uberettiget økonomisk fordel gjennom misligholdet.

3. Skyld: For å bli straffet etter § 395, må arbeidsgiveren ha handlet med forsett. Det vil si at arbeidsgiveren bevisst har misligholdt sin plikt, vel vitende om konsekvensene av handlingen.

Dersom alle disse elementene er til stede, vil arbeidsgiveren kunne straffes for lønnstyveri i henhold til § 395. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 2 år.

For å klassifisere et lønnstyveri som grovt (§ 396), kreves det at overtredelsen enten er av betydelig verdi, er gjort i et systematisk eller organisert preg, eller er særlig krenkende eller samfunnsskadelig. Dette gir økt strafferamme på opptil 6 år.

Oppsummering

For å oppsummere, er det av stor betydning for arbeidstakere å være bevisst på sine rettigheter og sørge for at de blir rettferdig kompensert for sitt arbeid. Dersom du som arbeidstaker er usikker på om du har blitt utsatt for lønnstyveri, bør du forsikre deg om at du mottar alle lønnsslipper, og kontrollerer at du får det du har krav på i henhold til lov, forskrift og avtale.

Hvis du opplever at arbeidsgiver ikke utbetaler eller underbetaler lønn og feriepenger, har du rett til å begjære arbeidsgiveren konkurs og deretter søke NAV Lønnsgaranti for å få dekket lønn og utgifter. Husk at det er begrensninger i hvilke krav NAV Lønnsgaranti dekker, og prosessen krever at du først sender et betalingskrav til arbeidsgiver, etterfulgt av et konkursvarsel, og til slutt en konkursbegjæring til tingretten dersom kravene dine fortsatt ikke er oppfylt.

Som advokater med betydelig erfaring innen arbeidsrett er vi her for å støtte deg gjennom denne prosessen. Vi forstår hvor komplisert og overveldende det kan føles, og vi er her for å hjelpe deg med å navigere i denne prosessen. Hvis du har spørsmål eller trenger hjelp, nøl ikke med å kontakte oss. Husk, det er din rett å få betalt for arbeidet du gjør, og vi er her for å hjelpe deg å sikre at denne rettigheten blir opprettholdt.