Arbeidstid etter arbeidsmiljøloven – Regler, unntak og praktisk anvendelse

Arbeidstidsreglene utgjør en sentral del av norsk arbeidsrett og har både historisk forankring og moderne relevans. Reglene skal balansere ulike hensyn: arbeidstakers helse og velferd, arbeidsgivers behov for fleksibilitet og effektiv drift, samt samfunnets interesser knyttet til sysselsetting og likestilling. Denne artikkelen gir en oversikt over de viktigste reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, med vekt på praktisk anvendelse og tolkning.

Historisk utvikling og formål med arbeidstidsregulering

Tanken om åtte timers arbeidsdag oppstod tidlig på 1800-tallet og ble en viktig kampsak for arbeiderbevegelsen fra 1880-tallet. I Norge ble arbeidstiden for voksne mannlige arbeidere først lovregulert med arbeiderbeskyttelsesloven av 1915, som fastsatte normalarbeidsdagen til ti timer per døgn og 54 timer i uken. Åttetimersdagen ble tariffestet i 1918 og lovfestet året etter.

Gjennom årene har ukentlig arbeidstid blitt gradvis redusert; til 45 timer i 1958, 42,5 timer i 1972 og 40 timer i 1976. I 1986 ble det tariffestet 37,5 timers arbeidsuke, men lovgivningen har ikke fulgt opp dette, og arbeidsmiljøloven opererer fortsatt med en alminnelig arbeidsuke på 40 timer.

Hovedformålet med arbeidstidsreglene er å sikre arbeidstakere en arbeidstid som ikke påfører dem eller deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. Samtidig må reglene tilpasses arbeidsgivers behov for tilgang til arbeidskraften når virksomheten trenger det.

Forsvarlighetskravet - en grunnleggende begrensning

Uavhengig av andre regler gjelder et ufravikelig krav om at arbeidstidsordningen i virksomheten skal være forsvarlig. Ifølge arbeidsmiljøloven § 10-2(1) skal arbeidstidsordningen være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.

Dette forsvarlighetskravet:

• Er preseptorisk og kan ikke fravikes ved avtale

• Fungerer som en selvstendig begrensning for hvordan virksomhetens arbeidstidsordning kan praktiseres

• Gjelder for alle arbeidstakere, også de med ledende eller særlig uavhengig stilling

• Innebærer en plikt for arbeidsgiver til å kartlegge og vurdere risiko knyttet til arbeidstidsordninger

Arbeidstidsbegrepet

Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid som "den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver" (§ 10-1(1)). Denne definisjonen må tolkes i samsvar med EUs arbeidstidsdirektiv, der arbeidstid defineres som "alle perioder der arbeidstakeren er i arbeid og står til disposisjon for arbeidsgiveren og utfører sine arbeidsoppgaver eller plikter".

Arbeidstid står i motsetning til "arbeidsfri", som er "den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver" (§ 10-1(2)). De to begrepene er gjensidig utelukkende, og skal tolkes i samsvar med direktivets formål om å verne arbeidstakernes helse og sikkerhet.

EU-domstolen har lagt til grunn at arbeidstid kjennetegnes ved tre elementer:

1. Arbeidstakeren må utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold

2. I løpet av tiden stå til arbeidsgivers disposisjon

3. Arbeide

Et praktisk spørsmål er om reisetid er arbeidstid. I Thue-saken (HR-2018-1036-A) fastslo Høyesterett, basert på en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen, at nødvendig reisetid utenom alminnelig arbeidstid til og fra et annet sted enn fast arbeidssted, der arbeidstaker skal utføre arbeidsoppgaver som angitt av arbeidsgiver, utgjør arbeidstid.

Den alminnelige arbeidstiden

Hovedregel og unntak

Hovedregelen er at den alminnelige arbeidstiden ikke skal overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager (§ 10-4(1)). Det finnes imidlertid unntak som tillater lengre arbeidstid i ulike situasjoner:

Arbeid av passiv karakter:

• Arbeidstiden kan forlenges med inntil halvparten av de passive periodene

• Maksimalt to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av syv dager

• Ved "særlig passivt" arbeid kan Arbeidstilsynet gi samtykke til ytterligere forlengelse

Beredskapsvakt:

• Ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet kan arbeidstiden omregnes etter faktoren 1/7

• Omregningsfaktoren fastsettes avhengig av hvor belastende vaktordningen er

• I tariffbundne virksomheter kan det avtales unntak fra omregningsfaktoren

Belastende arbeidstidsordninger:

• For døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid gjelder en alminnelig arbeidsuke på 38 timer

• Samme arbeidstid gjelder for arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og helgedager

• Også der arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, eller hovedsakelig om natten

Særlig belastende arbeidstidsordninger:

• For helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid gjelder en alminnelig arbeidsuke på 36 timer

• Samme arbeidstid gjelder for arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprengning av bergrom under jord

Rett til fleksibel og redusert arbeidstid

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere visse rettigheter til tilpasning av arbeidstiden:

Fleksibel arbeidstid (§ 10-2(3)):

• Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten

• Arbeidstaker trenger ikke vise til bestemte grunner eller begrunnelser

• Det må foreligge kvalifisert interesseovervekt i favør av arbeidsgiver for å nekte fleksibel arbeidstid

Redusert arbeidstid (§ 10-2(4)):

• Arbeidstakere som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til redusert arbeidstid

• Forutsatt at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten

• Foreldre med barn under ti år anses uten videre å ha behov for redusert arbeidstid dersom de ber om det

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

For å sikre fleksibilitet åpner arbeidsmiljøloven § 10-5 for at arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes over en periode:

Ved avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker:

• Gjennomsnittsberegning i en periode på 52 uker

• Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av syv dager

• Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, men ikke overstige 50 timer i noen enkelt uke

Ved avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte:

• I tariffbundne virksomheter kan det avtales høyere grenser

• Inntil 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av syv dager

• Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 54 timer i noen enkelt uke

Ved samtykke fra Arbeidstilsynet:

• Gjennomsnittsberegning over en periode på 26 uker

• Grense for samlet arbeidstid på 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av syv dager

Overtid

Overtidsarbeid er arbeid utover den alminnelige arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven. Dette skiller seg fra merarbeid, som er arbeid utover avtalt (men innenfor lovens) arbeidstid.

Vilkår for overtid (§ 10-6):

• Det må foreligge et særlig og tidsavgrenset behov

• Arbeidsgiver skal, hvis mulig, drøfte nødvendigheten med tillitsvalgte før overtid iverksettes

• Arbeidstaker har rett til å bli fritatt ved helsemessige eller vektige sosiale grunner

Lengden av overtidsarbeidet:

• Hovedregelen er maksimalt ti timer i løpet av syv dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker

• Ved avtale med tillitsvalgte kan dette utvides til 20 timer i løpet av syv dager, 50 timer i fire uker og 300 timer i 52 uker

• Samlet arbeidstid (alminnelig + overtid) kan ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av syv dager

Overtidsbetaling:

• Arbeidsgiver plikter å betale minst 40 prosent tillegg for overtidsarbeid

• Overtidsarbeidet må skje i forståelse med arbeidsgiver

• Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at overtidstimer helt eller delvis tas ut som avspasering

Pauser og arbeidsfrie perioder

Pauser (§ 10-9):

• Ved daglig arbeidstid over 5,5 timer har arbeidstaker krav på pauser

• Ved minst åtte timers arbeidstid skal pausene utgjøre minst en halv time

• Pauser regnes normalt ikke som arbeidstid, men skal regnes som arbeidstid hvis arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen

Daglig og ukentlig arbeidsfri (§ 10-8):

• Arbeidstaker skal ha minst elleve timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer

• I løpet av syv dager skal arbeidstakeren ha sammenhengende arbeidsfri i minst 35 timer

• Den ukentlige arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag

Søndags- og nattarbeid

Søndagsarbeid (§ 10-10):

• Utgangspunktet er arbeidsfri på søn- og helgedag

• Tillatt kun når arbeidets art gjør det nødvendig

• I tariffbundne virksomheter kan det avtales søndagsarbeid ved særlig og tidsavgrenset behov

Nattarbeid (§ 10-11):

• Nattarbeid (mellom kl. 21.00 og 06.00) er som utgangspunkt forbudt

• Tillatt kun når arbeidets art gjør det nødvendig

• Arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal gis tilbud om helsekontroll

Unntak fra arbeidstidsreglene

Arbeidsmiljøloven åpner for flere unntak fra arbeidstidsreglene:

Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling (§ 10-12(1)(2)):

• Unntatt fra de fleste arbeidstidsreglene

• "Ledende stilling" omfatter arbeidstakere med klare lederfunksjoner, større ansvar eller selvstendig beslutningsmyndighet

• "Særlig uavhengig stilling" krever stor selvstendighet mht. arbeidsutførelse og arbeidstid

Redningsarbeid (§ 10-12(3)):

• Reglene kan fravikes for arbeid som må foretas for å avverge fare for liv eller eiendom

• Arbeidstaker skal sikres kompenserende hvileperioder

Tariffavtale med fagforening med innstillingsrett (§ 10-12(4)):

• Fagforeninger med minst 10.000 medlemmer kan inngå tariffavtale som fraviker de fleste arbeidstidsregler

• Ved unntak fra hviletids- og nattarbeidsregler må arbeidstaker sikres kompenserende hvile

Konklusjon

Arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven utgjør et komplekst system som skal ivareta flere kryssende hensyn. Mens hovedreglene setter klare grenser for arbeidstiden, åpner unntaksbestemmelsene for fleksibilitet der virksomhetens behov eller arbeidets art tilsier det. Det ufravikelige kravet om en forsvarlig arbeidstidsordning utgjør likevel en absolutt grense for arbeidsgivers handlingsrom.